SimulaMet/NorMedQA · Datasets at Hugging Face

question stringlengths 18 1.15k	answer stringlengths 1 1.2k	wrong_answers stringlengths 3 1.34k	source_file stringclasses 16 values	question_number stringclasses 247 values
En 48 år gammel mann henvises til cerebral-MR pga. tiltagende hodepine siste tre måneder og 2 epileptiske anfall siste uke. Under vises et representativt aksialt snitt av hans MR (T1 med kontrast). Hva er sannsynlig diagnose og beste behandling?	Glioblastom. Kirurgisk fjerning av svulst etterfulgt av strålebehandling/kjemoterapi	Meningeom. Kirurgisk fjerning av svulst. Strålebehandling/kjemoterapi ikke nødvendig; Glioblastom. Kirurgisk fjerning av svulst. Strålebehandling/kjemoterapi ikke nødvendig; Meningeom. Kirurgisk fjerning av svulst etterfulgt av strålebehandling/kjemoterapi	1.pdf	99
En kvinne på 20 år kommer på kontoret sammen med moren. Hun er tidligere frisk, men mor forteller at hun hadde et anfall med langvarig feberkramper da hun var ett år. Kvinnen har de siste tre år hatt akutte episoder med sug i epigastriet og med påfølgende fjernhetsfølelse. Episodene kunne vare fra 1-5 minutter. Mor hadde lagt merke til at hun fiklet litt med fingrene under en av episodene. Ved noen av episodene var det vanskelig å få kontakt med henne. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?	Temporallappsepilesi	Frontallappsepilepsi; Angstanfall; Dyspepsi	1.pdf	100
En eldre dame blir funnet i sin bolig kl. 06:00 av hjemmesykepleien. Hun ble sist observert frisk kl. 20:00 kvelden i forveien. Hun er hemiparalytisk i høyre side, har ikke språk og har vært ute av stand til å be om hjelp. Legevaktslegen velger å følge med pasienten inn i ambulansen. Der oppfatter legen pasienten som sløv. Det var mørkt i leiligheten til pasienten, men inne i den godt opplyste ambulansen legger legen merke til en betydelig sideforskjell i pupillestørrelse (venstre>høyre). Hva bør pupillefunnet primært gi mistanke om?	Truende transtentoriell herniering	Carotisdisseksjon høyre side; Alvorlig rhabdomyolyse; Høyresidig ischemi i mesencephalon	1.pdf	101
En 25 år gammel tidligere frisk kvinne får brått innsettende intense smerter i venstre side av ansiktet og oppsøker deg på legevakt. Hun har klemt seg på øyet slik at det er rødt (konjunktival injeksjon). Du ser for øvrig at pupillen er mindre på venstre side og øyelokksspalten er 2 mm mindre på venstre side. Hvilken diagnose bør avklares først?	Carotisdisseksjon	Subarachnoidalblødning; Iridocyclitt; Klasehodepine	1.pdf	102
En 40 år gammel tidligere frisk kvinne oppsøker legekontoret etter at hun for en uke siden for første gang fikk en akutt og svært sterk hodepine. Den har avtatt noe, men er fortsatt til stede. Har klart å gå på jobb i formiddag, jobber på kontor. Hvilken type hodepine er det først viktigst å avklare om hun har?	Hodepine som skyldes subaraknoidalblødning	Hodepine som skyldes migrene; Hodepine som skyldes sinusvenetrombose; Hodepine som skyldes hjerneinfarkt	1.pdf	103
En 69 år gammel mann, tidligere frisk utover en tendens til forstoppelse og hyperkolesterolemi. Søker lege grunnet økende ustøhet samt vansker med å kneppe knappene i skjorten siste 6 måneder. Du finner stivhet i armer og bein, hovedsakelig høyre arm som også rister litt i hvile. Hva er mest sannsynlige diagnose?	Parkinsons sykdom	Essensiell tremor; Cerebrovaskulær sykdom; Generalisert dystoni	1.pdf	104
En 54 år gammel kvinne behandles med kjemoterapi i kurativt øyemed for lymfom. 5 dager etter kur kontakter hun fastlegen sin pga. feber 38oC. Ved klinisk undersøkelse finner ikke fastlegen noe påfallende biortsett fra at pasienten er febrik, temperatur nå 38,8. Hvilke tiltak bør fastlege iverksette?	Henvise pasienten som øyeblikkelig hjelp til kreftklinikken eller medisinsk avdeling ved lokalsykehuset	Ta halsprøve og urinprøve for å utelukke bakteriell infeksjon; Ta blodprøve og be pasienten komme tilbake neste dag når svar fra privat laboratorium foreligger	1.pdf	105
En 64 år gammel kvinne er operert for en nevroendokrin tumor i tynntarm (NET grad 2). Hun har symptomer i form av flushing. Hva tyder dette på?	At kreften har spredt seg til lever eller andre steder utenfor tarmsystemet	At det er gjenværende svulst i tarmen; At svulsten produserer østrogen; At kvinnen er i overgangsalderen	1.pdf	106
En 82 år gammel mann har nylig fått påvist lokalavansert prostatakreft med skjelettmetastaser. Primærtumor er strålebehandlet. Skjelettmetastasene anses ikke å utgjøre noen større frakturfare. Han er adekvat smertelindret på per oral analgetika. Fra før behandles han medikamentelt for høyt blodtrykk og moderat KOLS. Hva slags behandling bør han få videre?	Hormonbehandling	Strålebehandling av skjelettmetastaser; Adekvat smertestilling er tilstrekkelig; Bisfosfonater	1.pdf	107
En 40-årig mann har falt direkte på høyre skulder og er henvist fra legevakten med spørsmål om skulderluksasjon. Pasienten har vært på røntgen og som vakthavende LIS1 tar du ham inn til undersøkelse. Du finner hevelse over laterale clavicula, huden er ikke truet. Du får trykke forsiktig på kragebeinet og kjenner at det gir etter som en tangent. Akromion er stabil og caput humeri virker å ligge på plass. Han har smerter ved all bevegelse i skulderen, men klarer å holde i mot når du tester rotatormansjetten isometrisk. Hva skal mistenkes ut i fra røntgenfunn og klinisk undersøkelse?	Røntgen og klinisk undersøkelse stemmer med luksasjon av AC-leddet	Røntgen og klinisk undersøkelse stemmer med brudd i laterale klavikelende; Røntgen og klinisk underøkelse stemmer med luksasjon av glenohumeralledd; Røntgen og klinisk undersøkese gir mistanke om aktivert AC-ledds artrose	1.pdf	108
En 17-årig gutt er henvist fra fastlege pga. smerter i venstre hofte den siste måneden. Du er LIS1 og har fått pasienten på din poliklinikkliste. Han kommer gående til undersøkelse, halter litt på venstre bein. Han har ingen problemer med å ta av seg klær. Ved undersøkelse finner du nøytrale akser i ankler og knær, og sidelike leddutslag i hofte og kne. Du tester han isometrisk og finner smerter ved isometrisk test av fleksjon i hoften. Hva skal mistenkes ut i fra funn ved klinisk undersøkelse og røntgen?	Normal røntgen, mistenker iliopsoastendinitt	Røntgen og klinisk undersøkelse gir mistanke om epifysiolyse; Røntgen og klinisk undersøkelse gir mistanke om Calvé-Legg-Perthe; Røntgen viser brudd i trochantertoppen og klinikken samsvarer med røntgenfunnet	1.pdf	109
En 45-årig kvinne er henvist til deg som vakthavende LIS1 i akuttmottaket. Hun har akutte ryggsmerter etter fall på isen og går svært sakte og anstrengt inn på undersøkelsesrommet. Trenger hjelp til å ta av klær på overkroppen. Du ser ingen blåmerker, men hun er øm når du undersøker paravertebral muskulatur, upåfallende over spinosi. Ved lasegues test får hun smerter i ryggen ved ca. 40 grader fleksjon i både høyre og venstre hofte, ellers normal nevrologisk status. Hun har vært til røntgen. Hva skal mistenkes ut i fra funn ved klinisk undersøkelse og røntgen?	Kompresjonsfraktur i L1	Kompresjonsfraktur i L5; Ustabil fraktur i L1; Prolaps	1.pdf	58
En 35-årig kvinne har falt på isen for et par timer siden og er henvist til akuttmottaket fra legevakten. Du er LIS1 på vakt og undersøker pasienten som kommer haltende inn med krykker. Du finner betydelig hevelse over laterale malleol, medialsiden av ankelen er slank og uøm. Det er ingen klinikk fra fotrotsknoklene. Hun har vært til røntgen. Hvilken skade skal mistenkes primært ut i fra undersøkelsen og røntgenbildet?	Weber B fraktur i laterale malleol	Syndesmoseskade i ankelen; Weber C fraktur i laterale malleol; Weber A fraktur i laterale malleol	1.pdf	59
En 18-årig gutt er henvist fra legevakten pga. smerter i høyre håndledd etter å ha falt og tatt seg for med dorsalflektert hånd. Du har LIS1 vakt og tar inn pasienten til undersøkelse. Du finner hevelse i håndrot. Det er smerter ved stukning av 1.metacarp og palpasjon av scafoid fra volart og i fossa tabatiere. Det er også ømt ved palpasjon av distale radius. Han har forøvrig normal distal nevrovaskulær status. Hva er riktig tolkning av bildene og hvordan skal dette behandles?	Scafoidfraktur, immobiliseres i scafoidgips	Scafoidfraktur, behandles med operativ fiksering; Klinisk mistanke om scafoidfraktur, behandles med scafoidgips; Radiusfraktur, behandles med radiuslaske	1.pdf	62
En 94 år gammel kvinne falt og slo venstre skulder. Hun kommer til legevakten. Ved undersøkelsen har hun smerter i skulderen. Det er smerter ved passiv bevegelse i alle retninger. Hva viser bildet?	Artrose i skulderleddet	Kompresjonsfraktur i caput; Collum chirurgicum fraktur; Bakre skulderleddsluksasjon	1.pdf	113
En ung fotballspiller på 9 år klager over smerter i kne. Han fikk en ”smell” for 3 måneder siden, men synes det ikke er blitt noe særlig bedre den siste tiden. På bakgrunn av sykehistorien du etter hvert får tatt opp mistenker du at dette kan være et bensarkom. Hvilke(n) undersøkelse(r) er riktig å velge først?	Bestille røntgen kne og legg	Bestille CT thorax og CT legg; Bestille CT thorax og ultralyd legg; Bestille CT thorax og MR legg	1.pdf	114
72 år gammel kvinne med insulinkrevende diabetes er funnet på gulvet hjemme med en grov feilstilling i ankelen. Hun kommer til akuttmottaket uten andre påvisbare skader, er våken og orientert og klager over sterke smerter i ankelen som ligger i feilstilling. Foten er kjølig, med palpabel puls i arteria tibialis posterior. Etter å ha gitt smertestillende, hva er neste tiltak?	Reponere og gipse ankelen uten anestesi	Bestille røntgenbilde av ankelen; Legge på et støttebind og følge pasienten til røntgen.; Bestille CT-undersøkelse av ankelen	1.pdf	115
En 15-årig aktiv idrettsjente er henvist til undersøkelse hos deg som LIS1 ved ortopedisk avdeling pga smerter foran i høyre kne ved belastning og trening. Når du undersøker har hun ingen begrensning i bevegelsesutslag i høyre kne sammenliknet med venstre. Kneet er stabilt ved test av kollateralligamenter og korsbånd, det er ingen smerter ved menisktester og ingen ømhet i leddspalter. Hun er øm langs patellarsenen og festet på tuberositas tibiae. Tuberositas tibiae virker hoven på høyre kne sammenliknet med venstre, det er ingen varmeøkning eller rubor. Hun har god kraft ved isometriske tester og synes ikke smertene blir så mye værre ved ismetrisk ekstensjon i kneet. Hvilken tilstand skal mistenkes ut i fra røntgen og klinisk undersøkelse?	Røntgen og klinikk tyder på Mb. Schlatters.	Røntgen og klinikk tyder på infeksjon i tuberositas tibiae.; Røntgen og klinikk tyder på akutt patellarsenebetennelse.; Røntgen og klinikk tyder på fraktur i tuberositas tibiae.	1.pdf	116
En 63 år gammel frisk gårdbruker har i løpet av det siste halvår fått lyskesmerter høyre side. Ibux hjelper noe. Ved undersøkelse er det nedsatt fleksjon til 100° (venstre side 120°), og smerter ved samtidig rotasjon. Pasienten jobber for tiden fullt. Hva skal gjøres av videre utredning?	Røntgen av bekken med sidebilde høyre side + SR og CRP	Henvise til fysioterapeut; Blodprøver SR og CRP; MR av hofter + SR og CRP	1.pdf	117
En 3 år gammel gutt som ikke har spist nøtter tidligere, forsyner seg fra en skål med nøtter og spiser noen få nøtter. Etter 10 minutter får han kraftig elveblest over hele kroppen og han begynner å hoste. De bor like ved legekontoret og han kommer dit der du er lege ca. 20 minutter etter inntak. Han har da utbredt elveblest og kraftig hvesende pust. Gutten veier ca. 14 kilo. Hva er første tiltak?	Adrenalin 0,15 mg intramuskulært	Antihistamin mikstur peroralt; Adrenalin 0,15 mg intravenøst; Legger inn venflon og gir han et væskestøt med 150 ml NaCl	1.pdf	118
En 5 måneder gammel jente kommer med mor til deg som lege fordi jenta gulper mye. Gulpingen kommer relativt kort tid etter måltid, det er noen ganger store mengder slik at klærne blir våte. Barnet får foreløpig bare morsmelk, hun våkner noen ganger om natten, men er ellers blid og fornøyd. Du undersøker jenta og finner helt normale forhold ved undersøkelse. Vekten i forhold til alder er på 50 percentilen, og tidligere målinger har vært på samme percentil. Hva er mest sannsynlige årsak og hvordan skal dette behandles?	Dette kan være reflux, du gir råd om ikke-medikamentell behandling, blant annet hevet hodeende etter måltid	Dette kan være reaksjon på kumelkprotein fra mors kost som går over i morsmelk – du anbefaler at mor slutter med kumelk i kosten; Dette kan være tarmobstruksjon, barnet henvises til lokal barneavdeling; Dette kan være gastroøsofageal reflux, du starter med protonpumpehemmer og tar barnet til kontroll etter noen ukers behandling	1.pdf	119
En 5 måneder gammel jente kommer på legekontoret med foreldrene. Mor har pollenallergi, og hadde kumelkallergi da hun var liten, far er frisk. Jenta har vært fullammet inntil for en måned siden men har den siste måneden fått ferdiggrøt og noe middagsmat. De siste 6 ukene har hun hatt et tørt kløende utslett i kinnene, i bøyefurer og noen tørre flekker på kroppen. Hva er mest sannsynlig forklaring og hva er riktig tiltak?	Atopisk eksem, anbefaler en periode med kortisonkremer på utslettet og regelmessig smøring med fuktighetskrem	Seboreisk eksem, anbefaler en periode med kortisonkremer på utslettet; Kumelkallergi, anbefaler kumelkfritt kosthold for mor og barn; Eggallergi, bestiller allergiprøver og venter på svar.	1.pdf	N/A
Et foreldrepar lurer på om barnet deres følger normale milepæler for utviklingen. De forteller at han babler, hermer etter noen lyder, bruker begge hender, krabber såvidt, setter seg opp fra liggende, sitter uten støtte og at han liker titt-titt-leker. Han har ingen egne ord og det er usikkert om han egentlig skjønner noe som blir sagt. Han reiser seg ikke og har ikke et godt utviklet pinsettgrep. Hvilken alder i måneder passer best med dette barnets utviklingsnivå?	9	3; 12; 6	1.pdf	N/A
En gutt på 10 måneder kommer til deg i kveld på legevakten. Han har tidligere hatt forstoppelse, kjent melkeallergi og har nylig blitt frisk etter en uke med øvre luftveissymptomer, feber og litt løs avføring. Siden i dag morges virker det som han har magesmerter som kommer i runder. Han gråter da intenst og trekker bena opp mot magen. Han har spist dårlig i dag og er blitt tiltakende slapp og blek. Det var avføring i bleien i ettermiddag med blodtilblandet slim, etter har dette ingen avføring eller luftavgang, og han hadde grønnlig farget oppkast like før de kom til legevakten. Ved undersøkelse finner du en oppfylning oppad til høyre for umbilikus og du får blod på hansken ved rektaleksplorasjon. Hva er mest sannsynlig diagnose?	Invaginasjon	Obstipasjon; Gastroenteritt; Appendisitt	1.pdf	N/A
En 4 år gammel gutt fra Nord-Afrika kommer til deg på fastlegekontoret. Han blir fort sliten for tiden og mor lurer på om han er syk. Du tar orienterende blodprøver og finner blant annet: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Hb 8,9 g/dL 10,5-13,1 MCV 65 70-83 Leukocytter 6,5 109/L 3,7-14,7 Trombocytter 455 109/L 228-435 Ferritin 5 20-131 CRP <5 <5 Hva er den mest sannsynlige diagnosen?	Jernmangelanemi	Hereditær sfærocytose; Sigdcelleanemi; Thalassemi	1.pdf	N/A
En 23 år gammel tidligere frisk medisinerstudent kommer en mandag morgen ikke på forelesning. Venninnen som ikke har sett henne siden lørdag (da hun fremsto vanlig), drar hjem til hybelen hennes tirsdag. Venninnen kjenner ikke til at hun bruker noen rusmidler. Hun slipper venninnen inn på en mørk og kald hybel. Hun fremstår påfallende. Hun lukter stramt og ser ikke ut til å ha stelt seg. Hun har tapet reklameplakater foran vinduet og skrudd strømstøpslene løs og kortsluttet strømmen. Hun sier hun har oppdaget at hun er overvåket av kinesiske myndigheter fordi hun er glad i laks og kinesiske myndigheter mistenker spionasje. Hun kjenner venninnen igjen og vet hvilken dag det er. Det er imidlertid ikke mulig å få noen logisk sammenheng i historien hun forteller om Kina. Hva er mest sannsynlige diagnose?	Akutt forbigående psykose	Histronisk personlighetsforstyrrelse C Paranoid schizofreni D Manisk psykose	1.pdf	124
En 23 år gammel mann har over det siste året falt ut av studiene, og ble for 4 måneder siden akuttinnlagt på psykiatrisk avdeling med psykose. Han har startet behandling med olanzapin (antipsykotikum) 10 mg hver kveld og ble apsykotisk etter 2 uker. Han er nå i fin form, har bodd hjemme igjen siste 2 måneder og går ukentlig til poliklinisk behandling. Han planlegger å komme i gang med studiene igjen. Da han blir trøtt av olanzapin lurer han på om han nå kan slutte med det. Hva er riktig råd vedrørende videre behandling med antipsykotisk medisin?	Han bør ta antipsykotisk medisin i minst 2 år	Han bør trolig ta medisinen resten av livet B Han bør ta medisin i uendret dose i 1 år C Han kan seponere medisinen nå som han er stabilt symptomfri	1.pdf	125
Du arbeider som fastlegevikar og møter en 65 år gammel tidligere frisk mann som kommer til samtale med bakgrunn i økende angst og uro de siste ukene, sammen med betydelige søvnvansker. I samtalen virker han klart nedstemt, mye depressivt tankeinnhold, men også nesten daglige angstanfall og han er plaget med mye bekymringer. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?	Alvorlig depresjon	Generalisert angstlidelse B Panikklidelse D Tilpasningsforstyrrelse	1.pdf	126
En 28 år gammel kvinne oppsøker sin fastlege med økende uro og anspenthet i kroppen siden dagen før da bilen hun kjørte kolliderte med en annen bil mens hun var på vei til jobb. Det var ingen personskade. Hun klarte å være på jobb dagen før, men hadde vært urolig og ukonsentrert og ikke fått utrettet stort. Hun hadde sovet urolig gjennom natten og hadde tenkt mye på hendelsen, særlig hvor galt det kunne ha gått. Kvinnen hadde også engstet seg for om hun hadde pådratt seg en indre skade. Hvilket behandlingstiltak bør fastlegen velge?	Berolige pasienten og gi informasjon om kroppens reaksjoner på stress	Gi sovemedisin for å hindre utvikling av søvnproblemer C Starte med SSRI eller tilsvarende for å forebygge utvikling av PTSD D Henvise til spesialist for nærmere utredning og behandling	1.pdf	127
En 25 år gammel mann kommer sammen med sin kone til fastlegen grunnet røde, tørre, kløende, såre hender. Kona sier at mannen de siste månedene er blitt nærmest "besatt" av å vaske seg, særlig håndvask. Egentlig har han holdt på med dette i flere år men det er forverret de siste månedene. Han bruker flere timer hver dag på å vaske seg og huden på hendene er rød og sår og tørr. Kona sier hun synes vaskingen er blitt sykelig. Mannen selv sier han er redd smitte slik at han blir syk - eller at han kan smitte barna. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?	Tvangslidelse	Allergisk eksem C Enkel fobi (bakterier og virus) D Psykose (vrangforestillinger)	1.pdf	128
25 år gammel mann kommer sammen med sin kone til fastlegen grunnet røde, tørre, kløende, såre hender. Kona sier at mannen de siste månedene er blitt nærmest "besatt" av å vaske seg, særlig håndvask. Egentlig har han holdt på med dette i flere år men det er forverret de siste månedene. Han bruker flere timer hver dag på å vaske seg og huden på hendene er rød og sår og tørr. Kona sier hun synes vaskingen er blitt sykelig. Mannen selv sier han er redd smitte slik at han blir syk - eller at han kan smitte barna. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?	Tvangslidelse Vasketvang pga. smittefrykt er et av de vanligste symptomene ved tvangslidelse	Allergisk eksem Det er vaskingen som gir sårhet - ikke noen primær allergi; Enkel fobi (bakterier og virus) Enkel fobi vil ikke føre til tvangshandlinger som vasking. Det vanlige ved fobi er unngåelse.; Psykose (vrangforestillinger) Vrangforestillinger om smitte kan være til stede ved psykose men her er det mer som tyder på tvangslidelse og ingenting annet som tyder på psykose - det er derfor ikke mest sannsynlig	1.pdf	N/A
En kvinne, 38 år, kommer til deg på fastlegekontoret da hun er plaget med leddsmerter og sår på fingrene. Hun har i flere år hatt tendens til kalde, hvite fingre. Dette har nå blitt verre. Når hun går på kjølelageret på butikken hvor hun jobber, kan fingrene bli mer blålige og hun har en del vondt i fingrene. Hendene er blitt mer hovne og hun synes huden på hendene har blitt mer stram, hard og glatt i tillegg til at hun nå har fått sår på et par av fingertuppene. Bortsett fra plagene fra hendene har hun hatt lite helseplager utover noe halsbrann. Hva er mest sannsynlig diagnose?	Systemisk sklerose Stramhet og hardhet av hud (skleroderme forandringer) , diffus hevelse hender (puffy hands) og Raynauds fenomen gir mistanke om sklerodermi. Dyspepsi og reflux er også vanlig ved denne tilstanden. Pasienten bør utredes videre med bla ANA,kapillærmikroskopi . Henvises revmatolog.	Systemisk lupus erytomatosus Kvinner med SLE kan ha Raynauds fenomen og atralgier men det er ellers ikke beskrevet noen symptomer/kriterier fra SLE klassifikasjon. Skleroderme hudforandringer og reflux taler for sklerodermi; Polymyalgia rheumatica Nei , ikke typisk klinikk med proksimal stivhet og pasienten er ung < 50 år; Revmatoid artritt Kvinner med RA kan ha Raynauds fenomen men vanligvis ikke skleroderme hudforandringer. Det er ikke beskrevet artritt i teksten men atralgi . RA er ikke helt utelukket men sykdomsbildet her gir heller mistanke om sklerodermi.	1.pdf	N/A
En 74 år gammel kvinne kommer gående til fastlegen i følge med sin mann. Hun har følt seg dårlig de siste dagene. Hun trenger hjelp med å komme seg opp av stolen på venteværelset og må ha hjelp til å ta av seg jakken. Hun forklarer seg greit, men klager over hodepine, smerter over tinningen og dobbeltsyn. Ingen luftveissymptomer eller symptomer fra urinveiene. Orienterende blodprøver er normale bortsett fra SR 65 mm/t (ref: <24) og CRP 35 mg/L (ref: <5). Urinstix negativ. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?	Temporalisarteritt Det foreligger polymyalgiske symptomer med proxiamal stivhet samt i tillegg nyoppstått hodepine og synsforstyrrelse hos en person >50 år. Kjempecellearteritt med affeksjon temporalisarteritt må mistenkes . Ta kontakt med revmatolog og/eller øyelege.	Apopleksi Nei: hun er stiv men ingen lammelser, forklarer seg greit så klarer "smile,prate løfte ", ingen FAST symptomer (facialis parese,armparese,tale eller språkforstyrrelse); Encefalitt Ved encefalitt er hodepinen oftest global og ofte mer mentalt påvirket (våkenhet,konsentrasjon, hukommelse,personlighet), kramper er mer vanlig enn stivhet og vanlig med feber.; Polymyalgia Rheumatika Hun har klinikk som ved PMR med proximal stivhet (skuldre: ta av seg jakka, hofter reise seg fra stolen), men har i tillegg hodepine og dobbeltsyn. Temporalisarteritt må da vurderes som sannsynlig. Ta kontakt med revmatolog og/eller øyelege.	1.pdf	N/A
En kvinne på 40 år har oppsøkt fastlegen et par ganger og klaget over smerter i hele kroppen. Hun er generelt øm i muskulaturen ved minste trykk og hun skvetter til selv når du trykker med liten kraft. Hun er sliten, har økt trettbarhet og fysisk aktivitet forverrer plagene hennes. Hun har leddsmerter, men fastlegen palperer ingen leddhevelser. Blodprøver inkl CRP, SR, Leukocytter, Hb, Kreatinin, ALAT, FT4, TSH ,CK er normale og ANA negativ. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?	Fibromyalgi Hovedsymptomer ved fibromyalgi er diffust utbredt smerte med varighet i minst 3 måneder. Tilstanden gir smerter i muskulatur, ledd og skjelett. I tilegg foreligger ofte en rekke uspesifikke symptomer. Ledsagende symptomer omfatter unormal tretthet, dårlig søvnkvalitet, lett dysfunksjon.	Artrose Mindre sannsynlig pga. ung alder; Myositt Ved myositt er som regel CK forhøyet . Myositt er assosiert med positiv ANA med bl.a. undergruppe anti-JO Muskelsvakhet oftest mer fremtredende enn muskelsmerter.; Polymyalgia revmatika PMR har høy SR og CRP. Opptrer hos personer >50 år	1.pdf	N/A
En 23 år gammel kvinne kommer til deg som fastlege etter at hun i noen uker har følt seg syk og slapp. Hun har hatt lavgradig feber, dårlig appetitt med 5 kg vekttap. Hun har hatt leddsmerter uten sikker hevelse over ledd. Blodprøver viser at hun har senkning på 65 mm/t (ref: 1-20), CRP 7 mg/L (ref: < 5), leukocytter 2,9 109/L (ref: 3,5-11,0), trombocytter 118 109/L (ref: 165-387) og positiv ANA med positive anti-dsDNA, anti-Sm og anti-SSA undergrupper. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?	SLE (systemisk lupus erythematosus) Typiske symptomer og antistoffmønster som ved SLE.	MCTD (mixed connective tissue disease) Ikke fremkommet Raynauds symptomer, puffy hands, sklerodaktyli, artritt eller myositt. Vanligste antistoff er anti-RNP.; Sjøgrens syndrom Ikke fremkommet siccasymptomer. Vanligste antistoffer er anti-SSA/anti-SSB.; Systemisk sklerose Ikke fremkommet Raynauds symptomer, typiske hudforandringer eller symptomer som svelgevansker eller dyspnè. Vanligste antistoffer er anti-Scl-70 og anti-centromere.	1.pdf	132
24 år gammel kvinne, gravid i 2.trimester, kommer til deg for rutinemessig svangerskapskontroll. Hun fremstår mimikkfattig og nervøs, og du spør henne hvordan hun har det. Etter litt nøling forteller hun at hun er redd fordi samboeren hennes har vært mer oppfarende og sjalu enn vanlig i det siste, spesielt når hun nevner noe som har med babyen i magen å gjøre. For 2 dager siden tok han kvelertak på henne da de hadde en krangel. «Ikke veldig hardt,» forsikrer hun. Det kommer også frem at han har et stort alkoholforbruk, blir mer aggressiv når han har drukket og at han har truet henne med en kniv mot halsen et par ganger når han har blitt sjalu. Hvilke tiltak bør iverksettes?	0 Gi henne informasjon om at hun er i fare. Melde fra til politiet fordi kvinnen er i livsfare Du har generell avvergeplikt etter straffeloven § 196 når det er sikkert eller mest sannsynlig at en alvorlig straffbar handlingen (f.eks. voldtekt, incest, alvorlig eller gjentatt mishandling eller overgrep i nære relasjoner) vil bli begått, og denne plikten er viktigere enn taushetsplikten. I dette tilfellet har volden økt i det siste, den er alvorlig (kvelertak), hun har fått dødstrusler, og partneren er sjalu. Det er en ekstra stor fare for kvinnens liv fordi hun er gravid (voldsutøvere som utøver vold mot gravide kvinner er spesielt farlige). Du bør derfor melde fra til politiet.	0 Gi kvinnen informasjon om at hun er i fare, oppfordre henne til å oppsøke krisesenter og anmelde samboeren for vold Du har en avvergeplikt fordi kvinnen er i livsfare og dermed må du melde fra til politiet. Det er ikke nok med informasjon til henne.; 0 Be kvinnen ta kontakt med Barnevernet dersom han er voldelig etter barnet er født Det er viktig at Barnevernet kontaktes ved vold etter at barnet er født, men i dette tilfellet er det enda viktigere å handle straks og få kvinnen ut av livsfare.; 0 Melde fra til Barnevernet slik at de er beredt til å følge opp familien når barnet er født Barnevernet har ikke mulighet for å gjøre en undersøkelse ved mistanke om familievold før barnet er født.	1.pdf	133
En kvinne, 50 år, med vondt i ryggen trenger sykmelding for å få behandling hos fysioterapeut en dag per uke over en 8 ukers periode. Hvordan skal dette håndteres når det gjelder kvinnens fravær fra jobb?	Du skriver sykmelding på enkeltdager Du kan få sykmelding hvis du får behandling som gjør at du ikke kan jobbe samme dag. Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager blir bare godkjent for hele dager, det vil si 100 prosent sykmelding på selve behandlingsdagen. Det kan brukes maksimum én behandlingsdag i uken. Sykmelding på enkeltdager er den lureste måten å unngå at sykepengerettighetene blir brukt opp dersom pasienten kan være delvis i jobb, men trenger sykmelding for å oppsøke behandling.	Du ber pasienten bruke egenmelding; Du skriver 20% gradert sykmelding; Du skriver en ny sykmelding hver uke	1.pdf	134
Du er fastlege for Ida (22) som du har fulgt siden hun var 18, da du oppdaget en akutt myelogen leukemi hos henne. Hun har etter endt behandling fått økende problemer med utmattelse og sliter med å komme seg i utdannelse og arbeid. Hun sier at hun gjerne vil få utarbeidet en individuell plan. Hvilket av svarene under vil det være riktigst å gi til henne?	Hun har rett til å få utarbeidet en individuell plan fordi hun har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester Alle med behov for langvarige og koordinerte tjenester har krav på individuell plan i henhold til pasient- og brukerrettighetslovens §2.5.	Hun har ikke vært syk lenge nok til å få utarbeidet en individuell plan; Det er bare pasienter med ruslidelser og psykisk sykdom som har rett til individuell plan; Alle pasienter med behov for så omfattende helsetjenester at de overskrider frikortgrensen i løpet av ett år har rett til individuell plan	1.pdf	135
En tidligere frisk 21 år gammel mann kjøres til akuttmottaket med tungpusthet som oppsto plutselig 2 timer før innleggelsen. Følgende røntgen thorax undersøkelse ble tatt umiddelbart. Hva er korrekt tiltak?	Det skal legges inn et thoraxdren	Pasienten skal legges inn til observasjon og et nytt røntgenbilde skal tas 3 timer senere; Pasienten skal vurderes poliklinisk på nytt neste dag; Pasienten skal behandles med videoassistert thoracoscopi (VATS) neste dag	1.pdf	136
En 31 år gammel mann ankommer akuttmottaket. Mannen er føreren av en 15 år gammel bil uten airbag. Han brukte bilbelte da han kolliderte med en elg i 80 km/t -sone. Meldt som multitraumatisert, ble intubert på skadestedet av anestesilege. Det er betydelige skader i thorax, femur og ansikt. Han er sirkulatorisk stabil i akuttmottaket. Røntgen thorax viser tilsløring på høyre side og mistanke om multiple costafrakturer. I tillegg foreligger en pneumothorax med en brem på 1 cm. Hvilken behandling skal traumelederen sette i gang?	I første omgang bør det legges inn et thoraxdren på høyre side	Det foreligger indikasjon for ultralydveiledet punksjon av høyre pleura; Det er mistanke om intrapulmonal skade og pasienten bør thorakotomeres; Det skal først gjøres traume CT i første omgang for å kartlegge skadene nærmere	1.pdf	137
En 61 år gammel mann kommer til legevakten med venstresidige flankesmerter som startet dagen før. Han har kastet opp pga. smerter. Ved undersøkelse er det blod i urin. Det gjennomføres CT abdomen uten kontrastmiddel. Konkrement påvises. Hvor er konkrementet?	Pil 3	Pil 4; Pil 2; Pil 1	1.pdf	138
En 50 år mann gammel henvises til legevakten for endringer i vannlatingen. Han plages med pollakisuri. Han angir at urinen er mørkere enn tidligere. Ved undersøkelse finnes blod i urinen. Pasienten henvises til cystoskopi og CT abdomen. Vedlagt undersøkelse viser CT abdomen med intravenøs kontrast med opptak i venøs fase. Hva viser bildene?	Tumor i urinblæren	Normale funn; Urinveiskonkrement; Prostatahyperplasi	1.pdf	139
En 38 år gammel frisk kvinne oppsøker fastlegen med sviende, hyppig vannlatning. Hun er afebril men har observert at urinen er blodig. Det blir tatt en urindyrkning som viser oppvekst av E.coli. Hun får antibiotikabehandling i 3 dager. En uke senere møter hun til kontroll og har ingen plager. Urin-stix er negativ. Hvordan bør hun håndteres videre?	Ingen videre utredning nødvendig	Henvises til cystoskopi; Henvises til ultralyd av urinveiene; Henvises til cystoskopi og CT urinveier	1.pdf	140
En pasient innlagt med KOLS-forverring er blitt tiltagende sliten og har steget i PaCO2 fra 6,5 til 8,5 kPa (ref. 4,7-6,0) i løpet av de siste 3 timene. pH har falt til 7,31 (ref. 7,35-7,45); PaO2 er uendret. Han har ikke fått oksygentilførsel hittil under innleggelsen. Hvilket tiltak bør settes inn først?	BIPAP (Bi-level Positive Airway Pressure)	PEEP (Positive end-Expiratory Pressure); CPAP (Continuous Positive Airway Pressure); PEP-fløyte (Positive Expiratory Pressure)	13.pdf	1
Du er LIS1 i akuttmottak på kirurgisk avdeling og mottar en 74-årig kvinne med 3 døgns sykehistorie med abdominalsmerter og oppkast. Hun er tidligere operert for perforert appendisitt, ellers vesentlig frisk. Hun har forsøkt å spise og drikke, men det meste har kommet opp. CT viser ileus, og hun skal opereres. BT 135/85 mmHg. Hvilke tiltak er de viktigste å gjøre preoperativt?	Legge ventrikkelsonde for å tømme ventrikkelen og gi intravenøs væske mot dehydrering	Starte intravenøs ernæring siden hun har fastet og legge blærekateter for å følge timediuresen; Legge blærekateter, og gi oksygen med nesekateter; Starte balansert transfusjon med erytrocytter og plasma for å gi pasienten bedre sirkulerende blodvolum	13.pdf	2
Du er vakthavende LIS1 på medisinsk avdeling og blir tilkalt til sengeposten. En tidligere frisk mann er behandlet for urosepsis i tre dager og har nå økende respirasjonsfrekvens på 28/minutt. Han er våken, varm og tørr, og kan snakke, men føler det er tungt å puste. Han ligger med nesekateter med 3 L O2/min-1 Du tar en arteriell blodgass som viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi pH 7,50 7,36 - 7,44 PaO2 6,4 kPa 10,0 - 14,0 PaCO2 3,8 kPa 4,5 - 6,1 BE +2 mmol/L -3 til + 3 Laktat 1,9 mmol/L 0,5 - 2,2 Blodgassen viser alkalose, hva er korrekt tolkning?	Akutt respiratorisk alkalose	Akutt metabolsk acidose; Kronisk respiratorisk alkalose; Kronisk metabolsk alkalose	13.pdf	3
Du er LIS1 på kirurgisk avdeling. En kvinne på 30 år ble operert for ankelbrudd for 12 timer siden. Hun fikk spinalanestesi til operasjonen, og paracetamol 1 g x 4 + oksykodon depotpreparat (OxyContin) 10 mg x 2 peroralt postoperativt. Nå klager hun over smerter, og det er ikke ordinert mer smertestillende. Hva er beste alternativ?	Oksykodon ikke-depotpreparat (OxyNorm) 5 mg peroralt	En ekstra dose paracetamol 1 g peroralt; En ekstra dose oksykodon depotpreparat (OxyContin) 10 mg peroralt; Ketamin (Ketalar) 25 mg intravenøst	13.pdf	4
Du er LIS1 på kirurgisk avdeling. En kollega i kommunal legevakt tre timer med bilambulanse fra sykehuset ringer og melder en pasient til innleggelse for mistenkt appendisitt. Pasienten er ellers frisk, og bortsett fra magesmerter med vandring mot høyre fossa rimelig upåvirket. Pasienten forlanger legehelikopter til transport fordi han ikke orker ligge i ambulanse så lenge. Er dette i tråd med retningslinjene?	Nei, fordi det ikke er behov for hverken rask transport eller spesialisert overvåking/behandling	Ja, fordi pasienten har bruk for overvåking og smertelindring av anestesilege underveis; Ja, fordi det er en lang og smertefull transport i bil; Nei, fordi det er for kostbart å bruke helikopteret til en så lang transport	13.pdf	5
En 19 år gammel tidligere frisk kvinne innkommer mottak med akutt dyspnoe som startet for en time siden. Hun føler seg svært tungpusten og angir at det prikker rundt munnen og i fingrene. Ved undersøkelsen er hun urolig, kaldsvett og sitter oppreist. Hun har respirasjonsfrekvens 27 min-1, puls 108 min-1, regelmessig. Normale auskultasjonsfunn over hjerte og lunger. Normal orienterende organstatus inkludert reflekser. Det blir tatt en blodgass. Ut i fra sykehistorien, hvilken blodgassforstyrrelse er mest sannsynlig?	Lav PaCO2	Lav PaO2; Høy PaCO2; Høy PaO2	13.pdf	6
En 24 år gammel mann bringes til legevakt av politiet, som har funnet ham liggende på fortauet. Han ligger med lukkede øyne og svarer ikke på tiltale. Ved smertestimulering åpner han øynene, snakker usammenhengende, veiver med armene og beveger begge beina i noen sekunder før han sovner igjen. Respirasjon 6 min-1, puls 80 min-1, BT 115/78 mmHg og temperatur 36,2°C. Pupillene er små. Det er normale forhold ved auskultasjon av hjerte og lunger. Blodsukkeret er normalt. Du mistenker forgiftning. Hva slags forgiftning er mest sannsynlig?	Opioid	Gammahydroksybutyrat (GHB); Alkohol; Amfetamin	13.pdf	7
En elektriker på 22 år kommer til akuttmottaket etter at han for ca. 1 time siden fikk strømgjennomgang fra tommel til tommel ved montering av stikkontakt i en enebolig. Han ble frigjort umiddelbart, hadde ikke bevissthetstap, men følte seg omtåket en tid etterpå, og merker ubehag i høyre arm. Du undersøker han og finner normal bevissthetsstatus. Det er ingen tegn til brannskader i huden. BT, puls og EKG er normalt. Urin stiks normal. Hva er korrekt håndtering av denne pasienten?	Legge pasienten inn på lokalsykehus til observasjon	Sende pasienten hjem, og be han avtale kontroll hos bedriftshelsetjensten innen 1 uke; Sende pasienten hjem, og be han få tatt nytt EKG hos fastlegen neste dag; Rekvirere troponin-T og CK og kontakte pasienten når prøvesvar foreligger	13.pdf	8
Hva slags forgiftning er mest sannsynlig?	Opioid	Gammahydroksybutyrat (GHB); Alkohol; Amfetamin	13.pdf	N/A
En elektriker på 22 år kommer til akuttmottaket etter at han for ca. 1 time siden fikk strømgjennomgang fra tommel til tommel ved montering av stikkontakt i en enebolig. Han ble frigjort umiddelbart, hadde ikke bevissthetstap, men følte seg omtåket en tid etterpå, og merker ubehag i høyre arm. Du undersøker han og finner normal bevissthetsstatus. Det er ingen tegn til brannskader i huden. BT, puls og EKG er normalt. Urin stiks normal. Hva er korrekt håndtering av denne pasienten?	Legge pasienten inn på lokalsykehus til observasjon	Sende pasienten hjem, og be han avtale kontroll hos bedriftshelsetjensten innen 1 uke; Sende pasienten hjem, og be han få tatt nytt EKG hos fastlegen neste dag; Rekvirere troponin-T og CK og kontakte pasienten når prøvesvar foreligger	13.pdf	N/A
En kvinne på 62 år henvender seg til fastlegen fordi hun i noen uker har registret brunlig sekresjon fra det høyre brystet. Du tar en anamnese og gjør en klinisk undersøkelse. Det er ikke brystkreft i familien. Hva er rett tiltak?	Trippeldiagnostikk	Duktografi av brystet; Cytologiutstryk av sekretet; MR mammae	13.pdf	9
En 63 år gammel kvinne har fått påvist brystkreft i høyre bryst ved mammografiscreening. Hun kommer nå til operativ behandling. Hvordan kan man med størst sannsynlighet finne ut om hun har spredning til lymfeknuter i aksillen?	Sentinel node-undersøkelse	MR av aksillen; Palpasjon av aksillen; Ultralyd aksille	13.pdf	10
En 6 uker gammel baby er sammen med mor på helsestasjonskontroll. Mor sier babyen sover veldig mye og ikke ser ut til å være interessert i blikkontakt. Moren ser sliten og mimikkfattig ut. Når du spør hvordan hun har det, sier hun med tårer i øynene at det var mye tyngre å bli mor enn hun hadde trodd. Moren håndterer babyen forsiktig, men snakker ikke med babyen. Babyen er rolig - nærmest passiv, lager ikke mye lyder. Hva er det beste tiltak?	Kartlegge kvinnens og barnets helse og vurdere om det er behov for akutt behandling	Starte medikamentell behandling med antidepressiva av mor; Kartlegge forekomst av autismespekterlidelse i familien; Kontakte barnevernet	13.pdf	11
En 65 år gammel mann henvender seg til fastlegen fordi han har følt seg sliten i et halvt år. Han har også vært forstoppet, hatt håravfall og vektøkning. Som mannens fastlege mistenker du hypothyreose. Hvilken blodprøve vil gi mest informasjon om dette?	TSH (Thyreoidea Stimulerende Hormon)	FT3 (Fritt Thyroxin-3); FT4 (Fritt Thyroxin-4); TBG (Thyroxin-Bindende Globulin)	13.pdf	12
En 39 år gammel mann søker lege fordi han opplever anfall med hodepine, hjertebank og svimmelhet. Anfallene kan vare fra noen få minutter til flere timer og den siste tiden har de opptrådt nesten daglig. Han fikk diagnosen hypertensjon 29 år gammel og startet behandling med antihypertensiva og bruker amlodipin (kalsiumblokker) i monoterapi med moderat effekt. Han er normalvektig og er tidligere røyker. Rutineprøver viser normal kreatinin og også normal kalium. Hvilke supplerende blodprøver er det mest rimelig å ta i denne situasjonen?	Metanefriner i plasma	Renin og aldosteron i morgenprøve; Kort deksametason hemningstest; Ingen supplerende prøver er indisert på nåværende tidspunkt	13.pdf	13
En 45 år gammel mann kommer til deg som fastlege og klager over nedsatt seksuallyst, nedsatt ereksjonsevne, trøtthet og nedsatt energinivå. Han mistenker at han kan ha testosteronmangel. Du finner det følgende: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Luteiniserende hormon (LH) 0,8 IE/L 0,8-7,6 Folikkelstimulerende hormon (FSH) 0,8 IE/L 0,7-11,1 Testosteron 6,0 nmol/L 6,7-31,9 Seksualhormonbindende globulin (SHBG) 80 nmol/L 13-71 Hva er korrekt tolkning av prøvesvarene?	Sekundær hypogonadisme	Pseudohypogonadisme; Primær hypogonadisme; Marginale avvik, ingen klinisk betydning	13.pdf	14
En 40 år gammel mann får målt lett forhøyet TSH som ledd i «helsjekk». To uker senere går mannen til fastlegen og ber om behandling. Nye blodprøver viser TSH på 5 mIE/L (ref. 0,5 - 3,6) og FT4 (Fritt Thyroxin) 9,2 pmol/L (ref. 8,0-21), Anti-TPO (thyreoidea peroxidase) er negativ. Mannen forteller at han er tidligere helt frisk og at han ikke har noen symptomer nå. Fastlegen palperer halsen hans uten noen unormale funn. Hvilket tiltak bør fastlegen iverksette?	Nye blodprøver om et halvt år på grunn av mulig subklinisk hypotyreose	Henvisning til endokrinolog på grunn av subklinisk hypotyreose; Henvisning til endokrinolog for utredning for mulig binyrebarksvikt; Substitusjonsbehandling for begynnende hypotyreose	13.pdf	15
En 31 år gammel kvinne har vært plaget med tiltagende tretthet og slapphet. De seneste månedene har appetitten vært redusert, og hun har tapt vekt ufrivillig (fra 65 til 60 kg). Hun bemerker at hun lett blir svimmel når hun reiser seg. Familiemedlemmer har påpekt at hun er påfallende brun i huden. I samband med en influensalignende sykdom blir hun ekstremt slapp og dårlig. Hun klarer ikke å stå på beina. Hun blir lagt inn som øyeblikkelig hjelp. I akuttmottak måles blodtrykket til 80/55 mmHg. Hva er rett tiltak?	Umiddelbart gi hydrokortison og fysiologisk saltvann	Gjøre en synacthen stimuleringstest for å undersøke om binyrebarksvikt foreligger; Umiddelbart gi fysiologisk saltvann intravenøst og rekvirere serum kortisolprøve; Rekvirere serum kortisol og behandle med hydrokortison dersom prøven viser en for lav verdi	13.pdf	16
Du er vikar som fastlege. Du mottar et cytologisk prøvesvar som viser høygradige epiteliale forandringer i plateepitelet (HSIL) og positiv test for Humant Papillomavirus (HPV)16 og 18, hos en 28 år gammel kvinne som er para 1. Fra journalen leser du at kvinnen har tatt prøven som en rutineprøve samtidig som hun fjernet hormonspiralen på grunn av nytt barneønske. Dette var for en uke siden. Hun er frisk og bruker ingen medikamenter. Hva er beste tiltak?	Vaksine mot HPV, midlertidig prevensjon og henvise til gynekologisk poliklinikk	Ny cytologisk prøve om 6 måneder uansett om hun da er gravid eller ikke; Ny cytologisk prøve etter neste svangerskap og fødsel; Vaksine mot HPV og gjennomføre ønsket graviditet	13.pdf	17
En 40 år gammel kvinne kontakter deg som fastlege pga. mellomblødninger, spesielt etter samleie. Det er fire år siden forrige celleprøve. Da satte du inn en kopperspiral. Ved gynekologisk undersøkelse finner du et lettblødende, utstanset 10 mm «sår» på portio med spiraltråder på plass. Hva er rett tiltak?	Henvise til gynekolog for biopsering av såret på cervix	Ta celleprøve og avtale kontroll om 4 uker; Ta endometrieprøve og starte hormonbehandling for dysfunksjonell blødning; Fjerne spiralen og ta prøve mhp Chlamydia/Herpes	13.pdf	18
En 62 år gammel kvinne kommer på fastlegekontoret og klager over økende abdominalomfang og følelse av oppfylthet til tross for at hun har prøvd å slanke seg. Hun har gått ned 8 kg siste halvår, men bukomfanget er uendret. Siste måned har hun følt økt press på blæren. Hun må tisse oftere, og det er blitt vanskeligere med avføring (hun må presse veldig). Hun har tidligere ikke vært obstipert. Hun er tidligere frisk, født 3 barn, menopause 53 år gammel. Hun bruker ingen faste medisiner. Vanlig undersøkelse med celleprøve var normal for 2,5 år siden, men nå føler hun seg redusert fysisk. Ved gynekologisk undersøkelse palperer du en tumor som fyller ut det meste av det lille bekken. Hva er mest sannsynlig diagnose?	Ovarialcancer	Godartet ovarialcyste; Sarcoma uteri; Myoma uteri	13.pdf	19
En 19 år gammel jente kommer på elektiv time på grunn av magesmerter til deg som fastlege. Av journalen ser du at hun har hatt årlig kontakt siden hun var 14 år, som sammenfalt med foreldrenes skilsmisse. Du får fram at hun hadde menarche som 13 åring og at magesmertene startet like etterpå. Hun har i dag et godt forhold til sine foreldre. Siste år har smertene blitt betydelig verre slik at hun har fravær fra skolen 2-3 dager per måned. Smertene sitter nederst i magen i mer enn en uke. Smertene er på sitt verste to dager før menstruasjonen starter og slipper gradvis taket utover i menstruasjonen. Hun har regelmessig syklus 6/28, er gravida 0 og har aldri hatt seksuelt overførbare sykdommer. Smertene er størst ved samleie. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?	Endometriose	Ovarialcyste; Dysmenoré; Psykososial årsak	13.pdf	20
En 64 år gammel mann kommer på legekontoret og forteller om vekttap på 20 kg siste tre år, selv om matlysten er god og han spiser regelmessige måltider. Han har store avføringer, grålige og fettaktige på farge. Han er uføretrygdet for psykiske problemer og har brukt mye alkohol i mange år. Han drikker mindre nå siden han har anfall med magesmerter som han setter i forbindelse med alkoholinntak. Hva er klinisk bedømt den mest sannsynlige diagnosen?	Kronisk pankreatitt	Cancer pancreatis; Hyperthyreose; Diabetes mellitus	13.pdf	21
En 52 år gammel kvinne søker lege fordi hun føler seg «stinn» i magen, hun har plager når hun bøyer seg fremover. Det siste året har hun gått ned 3-4 kg i vekt, hun har merket at hun blør lettere fra tannkjøttet når hun pusser tennene, hun føler seg generelt sliten. Blodprøver viser: • hemoglobin 12,2 g/dL (ref. 12,5-15,0) • blodplater 35 109/L (ref. 115-300) • INR 1,6 (ref. <1,2) • albumin 28 g/L (ref. 33-42) For øvrig normalverdier for hvite blodlegemer, ALAT, ASAT, bilirubin og kreatinin. Du palperer buken og kjenner en forstørret milt. Hva er mest sannsynlige årsak til splenomegali hos denne pasienten?	Avansert, kronisk leversykdom	Kronisk myelogen leukemi; Idiopatisk trombocytopeni; Myelodysplastisk syndrom	13.pdf	22
En 66 år gammel mann, BMI 30 uendret gjennom 10 år, undersøkes av fastlegen som finner at leveren er forstørret, palperes 2-3 fingerbredder udner costalbuen. Leverprøver er normale med unntak av ASAT 135 U/L (ref. < 70) og ALAT 120 U/L (ref. < 70). Han har brukt statin (simvastatin) gjennom 10 år. Leverprøvene har tidligere vært normale ved kontroller hos legen de siste 10 år. Det siste halve året har han blitt mer tungpusten og han har merket at han har hevelser rundt anklene hver dag. Pga. hodepine har han det siste halvåret brukt paracetamol 1-2 tabletter (500 mg) 2-3 ganger i uken. Hva er mest sannsynlig årsak til hans hepatomegali?	Hjertesvikt med stuvningslever	Paracetamolindusert leverskade; Non-alkoholisk steatohepatitt; Simvastatinindusert leverskade	13.pdf	23
Du har legevakt og møter en 42 år gammel mann med magesmerter. Han er på venteliste for cholecystectomi og har multiple små galleblærestein, men er ellers frisk. Smertene startet brått og økte på i løpet av en time, er lokalisert til epigastriet og stråler bak i ryggen mot venstre. Smertene er jevne og svært sterke, han er kvalm og kaster opp. Dette ligner ikke gallekolikk som han har hatt før. Han er lett trykk- og slippøm i hele øvre abdomen. Temperatur 38,2oC, BT 120/65 mmHg, P 110r. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?	Akutt pankreatitt	Ulcus ventriculi; Pyelonefritt; Gallesteinkolikk	13.pdf	24
Du er fastlege for en 18 år gammel jente som siste året har gått ned i vekt 2-3 kg. Hun er ofte kvalm når hun står opp om morgenen og blir tidlig mett, får smerte i epigastriet og blir kvalm ved større matinntak. Hun merker også forverring ved stress på skolen og i familien. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?	Funksjonell dyspepsi	Gallesteinsykdom; Reflukssykdom; Ulcussykdom	13.pdf	25
En 27 år gammel mannlig student kommer til deg som fastlege. Han føler seg slapp siste halvåret og orker ikke å trene som før. Han har normal klinisk undersøkelse, men du synes han er blek og du finner at han har Hb 10,4 g/dL (ref. 13,0-16,5), s-ferritin 4 ug/L (ref. 20-300) og s-folat 4 nmol/L (ref. > 5,7), vitamin B12 320 pmol/L (170-650), CRP 1 mg/L (<5) og differensialtelling av leukocytter er normal. Han har ikke sett blod på avføringen og Hemofec tatt 3 ganger er negative. Hva er mest sannsynlige diagnose?	Cøliaki	Crohns sykdom; Pancreasinsuffisiens; Ulcerøs colitt	13.pdf	26
Du er LIS1-lege i sykehus og har ansvar for en 74 år gammel kvinne som er innlagt for bilateral pneumoni. Hun gjennomgikk for 6 mnd siden et hjerneslag, er nå oppegående med stokk, men har fortsatt meget betydelig dysphagi. Hun har gått ned 10-12 kg i vekt i løpet av dette halvåret og har nå kroppsmasseindeks (KMI=BMI) 20. Hun nærmer seg å være ferdigbehandlet for sin pneumoni og skal skrives ut til sykehjem. Hva er beste tiltak for å bedre ernæringssituasjonen?	Perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG) for enteral ernæring	Observeres over tid, siden hun fortsatt er normalvektig; Nasogastrisk ernæringssonde for en periode for enteral ernæring; Næringsdrikker, eksempelvis 1 kartong 200ml 3 ganger daglig	13.pdf	27
En 45 år gammel kvinne plages med asteni og hudkløe, men har ikke synlig eksem ut over noen kloremerker. Fra tidligere står hun på levotyroksin for hypotyreose. Hun har fått påvist følgende leverenzyme-verdier: ASAT 56 U/L 15-35 ALAT 50 U/L 10-45 ALP 195 U/L 35-105 GT 152 U/L 10-75 I supplerende blodprøver er det påvist IgM over normalområdet og positivt mitokondrie antistoff. Hva er den sannsynlige forklaringen på hennes avvikende leverenzymer?	Primær biliær kolangitt (PBC)	Non-alkoholisk fettleversykdom (NASH); Autoimmun hepatitt (AIH); Alkoholisk fettleversykdom (ASH)	13.pdf	28
Mann, 88 år gammel. For to uker siden falt han og slo ryggen og høyre hofte. På legevakten fant man intet brudd, men han var kraftig forslått. Legevaktlegen startet smertelindring med paracetamol/kodein (paracetamol + opioid) 500/30mg, og han har siden da tatt én tablett tre ganger daglig. Ryggen er fortsatt litt vond, men mye bedre enn da han var på legevakten. Nå kommer han til fastlegen på grunn av økende magesmerter siste uka. Han hadde litt avføring i går, men synes det går lenger mellom hver avføring enn det pleier. Vannlatingen er som vanlig. Ved undersøkelse er han i god allmenntilstand, afebril og har puls 76 min-1. Magen er myk, lett utspilt, og han er lett trykkøm over det hele, men ikke slippøm, ingen oppfylninger. Tarmlyden er normal. CRP < 5 mg/L. Urin stix er negativ. Du starter med laktulose (laksantium). Hvilken smertebehandling bør foretrekkes videre?	Bytte fra paracetamol/kodein til kun paracetamol	Fortsatt smertelindring med paracetamol/kodein; Bytte fra paracetamol/kodein til tramadol (opioid); Bytte fra paracetamol/kodein til naproksen (NSAID)	13.pdf	29
En 56 år gammel kvinne med 30-årig diabetes type-1 sykehistorie kommer til deg og klager over oppblåsthet og sure oppstøt etter måltider. Ved flere anledninger har hun kastet opp. Undersøkelse viser forsinket tømming av ventrikkelen og du diagnostiserer diabetisk gastro parese. Hvilket medikament ville vært mest nyttig hos denne pasienten?	Metoklopramid - antiemetikum	Omeprazol - protonpumpehemmer; Ondansetron - antiemetikum; Famotidine – H2 blokker	13.pdf	30
En 26 år gammel mann søker deg som fastlege fordi han de siste 7-8 ukene har hatt smerter i buken, hyppige og løse avføringer (opp til 6-7 ganger i døgnet) som er blodtilblandet. Han har gått ned 3-4 kg i vekt og føler seg slapp. Ved klinisk undersøkelse er han blek, høyde 180 cm, vekt 65 kg. Han sier at han alltid har hatt litt løs mage, og alltid har vært slank. Blodprøver viser at han er anemisk, Hb 10,4 g/dL (ref. 13,0-16,5), CRP er høy 86 mg/L (ref. <5). Øvrige orienterende blodprøver er normale. Hva er mest sannsynlige diagnose?	Ulcerøs colitt	Viral enteritt; Iskemisk kolitt; Cøliaki	13.pdf	31
Du er fastlegen til en 68 år gammel mann som kommer fordi han er i dårligere form enn vanlig. Han ble operert for cancer coli med colectomi og ileosigmoideostomi for snart 4 år siden. Han hadde sist billeddiagnostikk for ca. ett år siden, og da var alt normalt. Foruten ny utredning med CT ønsker du å ta blodprøve. Hvilken av undersøkelsene er viktigst i denne situasjonen?	CEA	PSA; CRP; Calprotectin	13.pdf	32
En 62 år gammel ellers frisk mann har tatt kontakt med fastlegen etter at han siste måned har hatt spor av blod i avføringen. Han har for øvrig normal og uendret avføring. Fastlegen velger deretter å henvise til gastrokirurgisk avdeling ved nærmeste sykehus som «pakkeforløp». Hva vil være første ledd i utredning?	Coloskopi	Poliklinisk vurdering ved kirurg; Rectoskopi; CT abdomen	13.pdf	33
En mann på 45 år har hatt kronisk alkoholisk leversykdom i flere år. Han ble nå operert med fjernelse av en del av leveren fordi det ble oppdaget en tumor med diameter 4 cm. Nedenfor ser du et utsnitt av det histologiske bildet av tumor i den reseserte leveren. Hvilken diagnose er korrekt?	Hepatocellulært carcinom	Metastase fra adenocarcinom i colon; Cholangiocarcinom; Levercirrhose	13.pdf	34
En 53 år gammel mann søker legevakten kl. 14.30 på grunn av sterke smerter i øvre del av magen. Smertene har vart fra frokost, intensiteten har økt gradvis og han er nå klart smertepåvirket. Ved bukundersøkelsen er han trykkøm i epigastriet og under høyre costalbue, men han er ikke slippøm, det foreligger ingen reflektorisk stramning og han er ikke bankeøm i nyrelosjene. Hva er mest sannsynlige diagnose?	Gallestensanfall	Ulcus duodeni; Funksjonelle tarmplager; Divertikulitt	13.pdf	35
En 48 år gammel mann innlegges kirurgisk avdeling 3 uker etter operativ behandling av lyskebrokk (laparoskopisk). I løpet av siste døgn har han hatt normal avføring 2 ganger, men også kastet opp. Smertene kommer og går, men er ikke takvise. Ved klinisk undersøkelse av buken er det normale forhold med unntak av generell ømhet ved palpasjon. Røntgenoversikt av abdomen (innskutt bilde) vises nedenfor. Hva er mest sannsynlige diagnose?	Ileus	Pankreatitt; Gastroenteritt; Meteorisme	13.pdf	36
En 42 år gammel mann innlegges for akutte magesmerter. Normale laboratorieverdier. Ved undersøkelse har pasienten sterke magesmerter uten god effekt av opiater. Trykk- og slippøm over hele abdomen. Det utføres en CT abdomen med intravenøs kontrast og opptak i venøs fase. Hva er mest sannsynlige diagnose?	Tarmperforasjon	Tynntarmsileus; Akutt cholecystitt; Colonileus	13.pdf	37
En 60 år gammel mann fikk påvist en forstørret lymfeknute i venstre fossa supraclavicularis. Han hadde de siste måneder hatt noe ubehag i øvre del av magen og gått ned 2-3 kg i vekt. Lymfeknuten ble fjernet, og sendt til undersøkelse (utsnitt under). Hva slags forandringer ble det påvist i lymfeknuten?	Metastase fra adenokarsinom	Metastase fra plateepitelkarsinom; Reaktiv lymfeknute, sannsynligvis sekundært til en infeksjon; Malignt lymfom	13.pdf	38
En ellers frisk 64 år gammel mann utvikler økende dysfagi over noen måneder, vekttap 6 kg i løpet av de siste 3-4 måneder. Hva er mest sannsynlige diagnose?	Øsofagus cancer	Achalasi; Øsofagus divertikkel; Paraøsofagealt hernie	13.pdf	39
En tidligere frisk 85 år gammel mann kommer til sykehuset kl 21:15. Han greier ikke løfte høyre arm, men kan bevege høyre fot litt (er dog ustødig), han er litt skeiv i ansiktet. Han er våken og klager på hodepine, kvalme og litt hoste. Han har vært med kona på butikken i dag, men da de satt og så nyhetene kl. 19 reagerte kona på at han snakket rart, han var skeiv i ansiktet og han kunne ikke løfte armen. BT er 175/95 mmHg. CT caput er normal. Hvilken behandling er det riktig å tilby denne mannen i akuttmottaket?	Trombolytisk behandling	Trombolytisk behandling og acetylsalisylsyre når trombolyseinfusjonen er avsluttet; Acetylsalisylsyre; Trombolytisk behandling sammen med blodtrykkssenkende behandling	13.pdf	40
Som legevaktslege blir du tilkalt av ektefellen til en 75 år gammel mann som har fått akutte talevansker og problemer med å bruke venstre arm. Dette oppsto helt plutselig for en time siden. Han framstår forvirret og amper og er ikke enig når du vil legge ham inn på sykehuset. Du mener at videre undersøkelse og behandling på sykehuset nå er påtrengende nødvendig for ham. Imidlertid samtykker han ikke til dette. Hva sier det aktuelle lovverket om denne situasjonen?	Han kan legges inn selv om han ikke er i stand til å samtykke, og selv om han motsetter seg det.	Han kan legges inn selv om han ikke er i stand til å samtykke såfremt nærmeste pårørende samtykker til innleggelsen.; Han kan legges inn selv om han ikke er i stand til å samtykke, men ikke dersom han motsetter seg det.; Han kan ikke legges inn uten at han samtykker til det selv.	13.pdf	41
En 76 år gammel kvinne har gjennomgått et kortikalt hjerneinfarkt i venstre hemisfære. I forløpet ble det påvist atrieflimmer, og hjerneinfarktet ble derfor antatt å være embolisk. Som sekundærprofylakse etter hjerneinfarktet satt på apiksaban 5 mg x 2 (DOAK) og atorvastatin 40 mg x 1 (statin). Sekvele særlig i form av ekspressiv afasi og styringsvansker i høyre arm. En uke etter slaget fikk hun et generalisert tonisk-klonisk krampeanfall og ble derfor satt på det antiepileptiske middelet valproat. 10 dager etter infarktet har hun noe fluktuerende våkenhet og virker forvirret. Pårørende sier hun ikke var slik de første dagene etter slaget. Hvilket legemiddel er mest sannsynlig årsak til de mentale symptomene?	Valproat - ved påvirkning av kognitive funksjoner	Atorvastatin - rhabdomyloyse og dermed delirium; Apiksaban - ny hjerneblødning	13.pdf	42
Du er lege i akuttmottaket. En 83 år gammel kvinne er henvist til evt innleggelse av sin fastlege fordi det har «blitt helt umulig hjemme de siste dagene». I akuttmottaket fremstår hun som noe desorientert og du er usikker på om hun gir korrekt informasjon. Hun har CRP <5 mg/L. Hva er riktig videre undersøkelse og omsorgsnivå?	Ta kontakt med pårørende for komparentopplysninger og dersom akutt oppstått endring bør hun innlegges for videre utredning	Ta utvidede blodprøver og røntgenundersøkelse og dersom negative sende henne til egen bolig; Ta kontakt med pårørende og be de ta hånd om pasienten de neste dagene da hun ikke trenger sykehusopphold; Gjøre en klinisk undersøkelse og hvis manglende funn sende henne til kommunal enhet for pleie	13.pdf	43
En 23 år gammel kvinne får påvist anemi med Hb på 9,7 g/dL (ref. 11,7-15,3 g/dL). Hun har regelmessige og store menstruasjonsblødninger. Hun er ellers frisk, har normal avføring, stabil vekt og bruker ingen medikamenter. Du tar utvidede prøver som viser: Prøve Verdi Referanseverdi MCV 63 fL 82-98 fL CRP <5 mg/L <5 mg/L Ferritin 4 ug/L 30-383 ug/L Hemofec er negativ ved tre separate målinger. Hvilket tiltak vil bør iverksettes?	Starte per oralt jerntilskudd	Henvise til koloskopi; Starte intravenøst jerntilskudd; Henvise til gastroskopi	13.pdf	44
En 73 år gammel mann blir innlagt med en intracerebral blødning. Det er fare for herniering, og akutt nevrokirurgisk intervensjon er indisert. Han har atrieflimmer og betydelig hjertesvikt med ejeksjonsfraksjon (EF) på 30 % (ref. 50-75%). Han behandles med warfarin, og INR er 4,2 (ref. <1,2). Hvilket behandlingstiltak er beste forberedelse for ø.hj.-operasjon?	Protrombinkompleks konsentrat i.v	Konakion i.v; Frisk-frosset plasma (FFP) i.v; Traneksamsyre i.v	13.pdf	45
En 33 år gammel tidligere frisk kvinne innlegges kl. 01 direkte fra hjemmet av legevaktslege. Innleggelsesdiagnose er lungeemboli. Hun har siden i går kveld merket unormal tungpustet ved trappegang. Ingen brystsmerter. Tidligere frisk. Bruker p-piller. Ved klinisk undersøkelse er det normale auskultasjonsfunn over hjertet og lungene. Upåfallende underekstremiteter. BT 100/60 mmHg. Puls 80 min-1 regelmessig. EKG viser sinusrytme. Oksygenmetning på finger 94%. Normalt røntgen thorax. Blodprøvene er normale med unntak av lett forhøyet D-dimer. CT-thorax vil ikke bli tatt før på dagtid. Ved siden av oksygen, hvilken behandling vil du gi i påvente av avklarende CT-thorax?	Lavmolekylært heparin	Ufraksjonert heparin; Trombolyse; Acetylsalicylsyre	13.pdf	46
Du arbeider som fastlege, og har en pasient på 65 år med mekanisk aortaventil. Det siste halvåret har han merket økende slapphet og avtagende fysisk kapasitet. Han har nylig vært til kardiologisk og lungemedisinsk vurdering, begge deler var tilfredsstillende. Ved klinisk undersøkelse hører du en diastolisk bilyd ved auskultasjon over cor og pasienten er lett ikterisk, forøvrig normale funn. Du tar blodprøver, og finner følgende verdier: Prøve Prøvesvar Referanseområde Hemoglobin 10,0 g/dL 13,4-17,0 g/dL Ferritin 40 μg/L 15-150 μg/L Retikulocytter 155 x 109/L 30 - 100 x 109/L S-Folat 13,0 nmol/L > 10,0 nmol/L S-Vitamin B12 (kobalamin) 350 pmol/L 178-666 pmol/L MCV 102 fL 82-98 fL Bilirubin 50 µmol/L 5-25 µmol/L LD 326 U/L 105 - 205 U/L Hvilken type anemi er mest sannsynlig?	Hemolytisk anemi	Jernmangelanemi; Megaloblastær anemi; Aplastisk anemi	13.pdf	47
En 68 år gammel pensjonist har de siste 6-7 ukene hatt smerter med skiftende lokalisasjon. Paracetamol og ibuprofen i kombinasjon har lindret symptomene. Han har noe nattesvette. Klinisk undersøkelse avdekket ikke funn. Utstryk av blod sees nedenfor. Laboratorieverdier er som følger: Laboratorieparameter Aktuell Referanse Hemoglobin 10,7 g/dL 13,4-17,0 Leukocytter 97,5 109/L 4,2-9,8 Trombocytter 554 109/L 145-460 LD IU/L 413 105-205 Hvilken av følgende diagnoser er mest sannsynlig?	Kronisk myelogen leukemi	Kronisk lymfatisk leukemi; Akutt lymfoblastisk leukemi; Akutt myelogen leukemi	13.pdf	48
En pasient på 75 år som for et par år siden hadde en dyp venetrombose i venstre legg, har det siste året fått økende plager med smerter, kløe, parestesier og tyngdefølelse i underekstremiteten. For et par måneder siden kom det et sår på leggen som ikke vil gro. Ved undersøkelse er det ødem, pigmentering, kronisk eksem og et hudsår på 5-6 cm i diameter. Hvilket av følgende tiltak er det aller viktigst å iverksette?	Kompresjonsbehandling	Sølvimpregnerte kompresser; Steroidsalve; Vanndrivende tabletter	13.pdf	49
En ung mor kommer til deg som fastlege med sin 6 måneder gamle baby som i løpet av siste 6 uker har utviklet et hissig rødt utslett på begge kinn og på haken. Barnet er i god allmenntilstand, men virker litt utilpass og tar seg stadig til ansiktet. Ved status finner du erytematøst makulopapuløst eksanthem og ekskoriasjoner svarende til de nevnte lokasjoner. Hva er mest sannsynlige diagnose?	Atopisk eksem	Seboreisk eksem; Impetigo; Erythema infectiosum	13.pdf	50
Du er LIS i allmennmedisin og undersøker en 69 år gammel mann som har en 1,3 x 1,5 cm stor velavgrenset, mørkpigmentert hudforandring på ryggen utfor høyre skapula. Lesjonen har ikke endret størrelse det siste året, men har klødd litt. Ved undersøkelse er lesjonen ru å ta på og fissurert i overflaten. Du setter litt lokalbedøvelse og registrerer at lesjonen er lett å kurettere. Hva er mest sannsynlige diagnose?	Seborroisk keratose	Malignt melanom; Keratoakantom; Pigmentert basalcellekarsinom	13.pdf	51
Du jobber som fastlege. En 48 år gammel gårdbruker har over de fem siste årene blitt tiltagende plaget periodevis med rødhet, «småkviser» og brennende følelse i huden i kinn, på haka og sentralt i pannen. Ikke hatt utslett andre steder. Hun er mer plaget på vår og sommer enn på vinteren, og særlig ille er det når hun blir varm eller drikker et glass rødvin. Pasienten oppgir å være i en fin fase når hun oppsøker deg, men i status finner du små pustler. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?	Rosacea	Diskoid lupus B Fototoksisk eksem D Seborreisk dermatitt	13.pdf	52
En 28 år gammel mann kommer til deg på legekontoret hvor du jobber som LIS1. Det siste halvåret har pasienten fått økende problemer med sår og trang forhud som til stadighet sprekker opp og blør. Han har vansker med å gjennomføre samleie på grunn av smerter fra området. Der er ingen svie eller utflod fra urinrøret. Han har ingen fast partner, men har det siste året hatt to tilfeldige seksualpartnere. Pasienten er urolig og engstelig. Ved undersøkelse finner du at preputiet er trangt og ikke mulig å retrahere fullstendig. Huden ytterst på preputiet er hvitlig og fortykket. Du ser at huden ytterst på glans er hvitlig. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?	Lichen sclerosus	Invers psoriasis C Cancer penis D Candidabalanitt	13.pdf	53
Du er LIS1 på legesenteret og en kvinne gravid i 2. trimester kommer til kontroll. Siden det snart er influensasesong spør hun om hun kan få influensavaksinen. Hun fikk heller ikke den andre dosen med MMR-vaksinen (meslinger, kusma og røde hunder) som ung og ønsker å få satt den vaksinen også når hun nå er på legekontoret. Hva er den beste håndtering i denne situasjonen?	Man bør vaksinere gravide mot sesonginfluensa, men ikke mot MMR	Man bør vaksinere gravide og du setter begge vaksinene C Man bør ikke vaksinere gravide, du ber henne vente til etter fødselen D Man bør vaksinere gravide mot MMR, men ikke mot sesong influensa	13.pdf	54
Det gjøres screening med urindyrkning for asymptomatisk bakteriuri hos en ellers frisk 31 år gammel kvinne som er gravid i 2. trimester i sitt første svangerskap. Det påvises gruppe B streptokokker (GBS) 103 CFU/mL. Hvordan bør dette håndteres?	Det planlegges antibiotikaprofylakse under fødselen	Det planlegges ny prøve ved 35-37 ukers svangerskap C Det gis antibiotikabehandling for GBS-bakteriuri D Det planlegges forsterket overvåkning av barnet i under fødselen	13.pdf	57

En 48 år gammel mann henvises til cerebral-MR pga. tiltagende hodepine siste tre måneder og 2 epileptiske anfall siste uke. Under vises et representativt aksialt snitt av hans MR (T1 med kontrast). Hva er sannsynlig diagnose og beste behandling?

Glioblastom. Kirurgisk fjerning av svulst etterfulgt av strålebehandling/kjemoterapi

Meningeom. Kirurgisk fjerning av svulst. Strålebehandling/kjemoterapi ikke nødvendig; Glioblastom. Kirurgisk fjerning av svulst. Strålebehandling/kjemoterapi ikke nødvendig; Meningeom. Kirurgisk fjerning av svulst etterfulgt av strålebehandling/kjemoterapi

1.pdf

99

En kvinne på 20 år kommer på kontoret sammen med moren. Hun er tidligere frisk, men mor forteller at hun hadde et anfall med langvarig feberkramper da hun var ett år. Kvinnen har de siste tre år hatt akutte episoder med sug i epigastriet og med påfølgende fjernhetsfølelse. Episodene kunne vare fra 1-5 minutter. Mor hadde lagt merke til at hun fiklet litt med fingrene under en av episodene. Ved noen av episodene var det vanskelig å få kontakt med henne. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?

Temporallappsepilesi

Frontallappsepilepsi; Angstanfall; Dyspepsi

1.pdf

100

En eldre dame blir funnet i sin bolig kl. 06:00 av hjemmesykepleien. Hun ble sist observert frisk kl. 20:00 kvelden i forveien. Hun er hemiparalytisk i høyre side, har ikke språk og har vært ute av stand til å be om hjelp. Legevaktslegen velger å følge med pasienten inn i ambulansen. Der oppfatter legen pasienten som sløv. Det var mørkt i leiligheten til pasienten, men inne i den godt opplyste ambulansen legger legen merke til en betydelig sideforskjell i pupillestørrelse (venstre>høyre). Hva bør pupillefunnet primært gi mistanke om?

Truende transtentoriell herniering

Carotisdisseksjon høyre side; Alvorlig rhabdomyolyse; Høyresidig ischemi i mesencephalon

1.pdf

101

En 25 år gammel tidligere frisk kvinne får brått innsettende intense smerter i venstre side av ansiktet og oppsøker deg på legevakt. Hun har klemt seg på øyet slik at det er rødt (konjunktival injeksjon). Du ser for øvrig at pupillen er mindre på venstre side og øyelokksspalten er 2 mm mindre på venstre side. Hvilken diagnose bør avklares først?

Carotisdisseksjon

Subarachnoidalblødning; Iridocyclitt; Klasehodepine

1.pdf

102

En 40 år gammel tidligere frisk kvinne oppsøker legekontoret etter at hun for en uke siden for første gang fikk en akutt og svært sterk hodepine. Den har avtatt noe, men er fortsatt til stede. Har klart å gå på jobb i formiddag, jobber på kontor. Hvilken type hodepine er det først viktigst å avklare om hun har?

Hodepine som skyldes subaraknoidalblødning

Hodepine som skyldes migrene; Hodepine som skyldes sinusvenetrombose; Hodepine som skyldes hjerneinfarkt

1.pdf

103

En 69 år gammel mann, tidligere frisk utover en tendens til forstoppelse og hyperkolesterolemi. Søker lege grunnet økende ustøhet samt vansker med å kneppe knappene i skjorten siste 6 måneder. Du finner stivhet i armer og bein, hovedsakelig høyre arm som også rister litt i hvile. Hva er mest sannsynlige diagnose?

Parkinsons sykdom

Essensiell tremor; Cerebrovaskulær sykdom; Generalisert dystoni

1.pdf

104

En 54 år gammel kvinne behandles med kjemoterapi i kurativt øyemed for lymfom. 5 dager etter kur kontakter hun fastlegen sin pga. feber 38oC. Ved klinisk undersøkelse finner ikke fastlegen noe påfallende biortsett fra at pasienten er febrik, temperatur nå 38,8. Hvilke tiltak bør fastlege iverksette?

Henvise pasienten som øyeblikkelig hjelp til kreftklinikken eller medisinsk avdeling ved lokalsykehuset

Ta halsprøve og urinprøve for å utelukke bakteriell infeksjon; Ta blodprøve og be pasienten komme tilbake neste dag når svar fra privat laboratorium foreligger

1.pdf

105

En 64 år gammel kvinne er operert for en nevroendokrin tumor i tynntarm (NET grad 2). Hun har symptomer i form av flushing. Hva tyder dette på?

At kreften har spredt seg til lever eller andre steder utenfor tarmsystemet

At det er gjenværende svulst i tarmen; At svulsten produserer østrogen; At kvinnen er i overgangsalderen

1.pdf

106

En 82 år gammel mann har nylig fått påvist lokalavansert prostatakreft med skjelettmetastaser. Primærtumor er strålebehandlet. Skjelettmetastasene anses ikke å utgjøre noen større frakturfare. Han er adekvat smertelindret på per oral analgetika. Fra før behandles han medikamentelt for høyt blodtrykk og moderat KOLS. Hva slags behandling bør han få videre?

Hormonbehandling

Strålebehandling av skjelettmetastaser; Adekvat smertestilling er tilstrekkelig; Bisfosfonater

1.pdf

107

En 40-årig mann har falt direkte på høyre skulder og er henvist fra legevakten med spørsmål om skulderluksasjon. Pasienten har vært på røntgen og som vakthavende LIS1 tar du ham inn til undersøkelse. Du finner hevelse over laterale clavicula, huden er ikke truet. Du får trykke forsiktig på kragebeinet og kjenner at det gir etter som en tangent. Akromion er stabil og caput humeri virker å ligge på plass. Han har smerter ved all bevegelse i skulderen, men klarer å holde i mot når du tester rotatormansjetten isometrisk. Hva skal mistenkes ut i fra røntgenfunn og klinisk undersøkelse?

Røntgen og klinisk undersøkelse stemmer med luksasjon av AC-leddet

Røntgen og klinisk undersøkelse stemmer med brudd i laterale klavikelende; Røntgen og klinisk underøkelse stemmer med luksasjon av glenohumeralledd; Røntgen og klinisk undersøkese gir mistanke om aktivert AC-ledds artrose

1.pdf

108

En 17-årig gutt er henvist fra fastlege pga. smerter i venstre hofte den siste måneden. Du er LIS1 og har fått pasienten på din poliklinikkliste. Han kommer gående til undersøkelse, halter litt på venstre bein. Han har ingen problemer med å ta av seg klær. Ved undersøkelse finner du nøytrale akser i ankler og knær, og sidelike leddutslag i hofte og kne. Du tester han isometrisk og finner smerter ved isometrisk test av fleksjon i hoften. Hva skal mistenkes ut i fra funn ved klinisk undersøkelse og røntgen?

Normal røntgen, mistenker iliopsoastendinitt

Røntgen og klinisk undersøkelse gir mistanke om epifysiolyse; Røntgen og klinisk undersøkelse gir mistanke om Calvé-Legg-Perthe; Røntgen viser brudd i trochantertoppen og klinikken samsvarer med røntgenfunnet

1.pdf

109

En 45-årig kvinne er henvist til deg som vakthavende LIS1 i akuttmottaket. Hun har akutte ryggsmerter etter fall på isen og går svært sakte og anstrengt inn på undersøkelsesrommet. Trenger hjelp til å ta av klær på overkroppen. Du ser ingen blåmerker, men hun er øm når du undersøker paravertebral muskulatur, upåfallende over spinosi. Ved lasegues test får hun smerter i ryggen ved ca. 40 grader fleksjon i både høyre og venstre hofte, ellers normal nevrologisk status. Hun har vært til røntgen. Hva skal mistenkes ut i fra funn ved klinisk undersøkelse og røntgen?

Kompresjonsfraktur i L1

Kompresjonsfraktur i L5; Ustabil fraktur i L1; Prolaps

1.pdf

58

En 35-årig kvinne har falt på isen for et par timer siden og er henvist til akuttmottaket fra legevakten. Du er LIS1 på vakt og undersøker pasienten som kommer haltende inn med krykker. Du finner betydelig hevelse over laterale malleol, medialsiden av ankelen er slank og uøm. Det er ingen klinikk fra fotrotsknoklene. Hun har vært til røntgen. Hvilken skade skal mistenkes primært ut i fra undersøkelsen og røntgenbildet?

Weber B fraktur i laterale malleol

Syndesmoseskade i ankelen; Weber C fraktur i laterale malleol; Weber A fraktur i laterale malleol

1.pdf

59

En 18-årig gutt er henvist fra legevakten pga. smerter i høyre håndledd etter å ha falt og tatt seg for med dorsalflektert hånd. Du har LIS1 vakt og tar inn pasienten til undersøkelse. Du finner hevelse i håndrot. Det er smerter ved stukning av 1.metacarp og palpasjon av scafoid fra volart og i fossa tabatiere. Det er også ømt ved palpasjon av distale radius. Han har forøvrig normal distal nevrovaskulær status. Hva er riktig tolkning av bildene og hvordan skal dette behandles?

Scafoidfraktur, immobiliseres i scafoidgips

Scafoidfraktur, behandles med operativ fiksering; Klinisk mistanke om scafoidfraktur, behandles med scafoidgips; Radiusfraktur, behandles med radiuslaske

1.pdf

62

En 94 år gammel kvinne falt og slo venstre skulder. Hun kommer til legevakten. Ved undersøkelsen har hun smerter i skulderen. Det er smerter ved passiv bevegelse i alle retninger. Hva viser bildet?

Artrose i skulderleddet

Kompresjonsfraktur i caput; Collum chirurgicum fraktur; Bakre skulderleddsluksasjon

1.pdf

113

En ung fotballspiller på 9 år klager over smerter i kne. Han fikk en ”smell” for 3 måneder siden, men synes det ikke er blitt noe særlig bedre den siste tiden. På bakgrunn av sykehistorien du etter hvert får tatt opp mistenker du at dette kan være et bensarkom. Hvilke(n) undersøkelse(r) er riktig å velge først?

Bestille røntgen kne og legg

Bestille CT thorax og CT legg; Bestille CT thorax og ultralyd legg; Bestille CT thorax og MR legg

1.pdf

114

72 år gammel kvinne med insulinkrevende diabetes er funnet på gulvet hjemme med en grov feilstilling i ankelen. Hun kommer til akuttmottaket uten andre påvisbare skader, er våken og orientert og klager over sterke smerter i ankelen som ligger i feilstilling. Foten er kjølig, med palpabel puls i arteria tibialis posterior. Etter å ha gitt smertestillende, hva er neste tiltak?

Reponere og gipse ankelen uten anestesi

Bestille røntgenbilde av ankelen; Legge på et støttebind og følge pasienten til røntgen.; Bestille CT-undersøkelse av ankelen

1.pdf

115

En 15-årig aktiv idrettsjente er henvist til undersøkelse hos deg som LIS1 ved ortopedisk avdeling pga smerter foran i høyre kne ved belastning og trening. Når du undersøker har hun ingen begrensning i bevegelsesutslag i høyre kne sammenliknet med venstre. Kneet er stabilt ved test av kollateralligamenter og korsbånd, det er ingen smerter ved menisktester og ingen ømhet i leddspalter. Hun er øm langs patellarsenen og festet på tuberositas tibiae. Tuberositas tibiae virker hoven på høyre kne sammenliknet med venstre, det er ingen varmeøkning eller rubor. Hun har god kraft ved isometriske tester og synes ikke smertene blir så mye værre ved ismetrisk ekstensjon i kneet. Hvilken tilstand skal mistenkes ut i fra røntgen og klinisk undersøkelse?

Røntgen og klinikk tyder på Mb. Schlatters.

Røntgen og klinikk tyder på infeksjon i tuberositas tibiae.; Røntgen og klinikk tyder på akutt patellarsenebetennelse.; Røntgen og klinikk tyder på fraktur i tuberositas tibiae.

1.pdf

116

En 63 år gammel frisk gårdbruker har i løpet av det siste halvår fått lyskesmerter høyre side. Ibux hjelper noe. Ved undersøkelse er det nedsatt fleksjon til 100° (venstre side 120°), og smerter ved samtidig rotasjon. Pasienten jobber for tiden fullt. Hva skal gjøres av videre utredning?

Røntgen av bekken med sidebilde høyre side + SR og CRP

Henvise til fysioterapeut; Blodprøver SR og CRP; MR av hofter + SR og CRP

1.pdf

117

En 3 år gammel gutt som ikke har spist nøtter tidligere, forsyner seg fra en skål med nøtter og spiser noen få nøtter. Etter 10 minutter får han kraftig elveblest over hele kroppen og han begynner å hoste. De bor like ved legekontoret og han kommer dit der du er lege ca. 20 minutter etter inntak. Han har da utbredt elveblest og kraftig hvesende pust. Gutten veier ca. 14 kilo. Hva er første tiltak?

Adrenalin 0,15 mg intramuskulært

Antihistamin mikstur peroralt; Adrenalin 0,15 mg intravenøst; Legger inn venflon og gir han et væskestøt med 150 ml NaCl

1.pdf

118

En 5 måneder gammel jente kommer med mor til deg som lege fordi jenta gulper mye. Gulpingen kommer relativt kort tid etter måltid, det er noen ganger store mengder slik at klærne blir våte. Barnet får foreløpig bare morsmelk, hun våkner noen ganger om natten, men er ellers blid og fornøyd. Du undersøker jenta og finner helt normale forhold ved undersøkelse. Vekten i forhold til alder er på 50 percentilen, og tidligere målinger har vært på samme percentil. Hva er mest sannsynlige årsak og hvordan skal dette behandles?

Dette kan være reflux, du gir råd om ikke-medikamentell behandling, blant annet hevet hodeende etter måltid

Dette kan være reaksjon på kumelkprotein fra mors kost som går over i morsmelk – du anbefaler at mor slutter med kumelk i kosten; Dette kan være tarmobstruksjon, barnet henvises til lokal barneavdeling; Dette kan være gastroøsofageal reflux, du starter med protonpumpehemmer og tar barnet til kontroll etter noen ukers behandling

1.pdf

119

En 5 måneder gammel jente kommer på legekontoret med foreldrene. Mor har pollenallergi, og hadde kumelkallergi da hun var liten, far er frisk. Jenta har vært fullammet inntil for en måned siden men har den siste måneden fått ferdiggrøt og noe middagsmat. De siste 6 ukene har hun hatt et tørt kløende utslett i kinnene, i bøyefurer og noen tørre flekker på kroppen. Hva er mest sannsynlig forklaring og hva er riktig tiltak?

Atopisk eksem, anbefaler en periode med kortisonkremer på utslettet og regelmessig smøring med fuktighetskrem

Seboreisk eksem, anbefaler en periode med kortisonkremer på utslettet; Kumelkallergi, anbefaler kumelkfritt kosthold for mor og barn; Eggallergi, bestiller allergiprøver og venter på svar.

1.pdf

N/A

Et foreldrepar lurer på om barnet deres følger normale milepæler for utviklingen. De forteller at han babler, hermer etter noen lyder, bruker begge hender, krabber såvidt, setter seg opp fra liggende, sitter uten støtte og at han liker titt-titt-leker. Han har ingen egne ord og det er usikkert om han egentlig skjønner noe som blir sagt. Han reiser seg ikke og har ikke et godt utviklet pinsettgrep. Hvilken alder i måneder passer best med dette barnets utviklingsnivå?

9

3; 12; 6

1.pdf

N/A

En gutt på 10 måneder kommer til deg i kveld på legevakten. Han har tidligere hatt forstoppelse, kjent melkeallergi og har nylig blitt frisk etter en uke med øvre luftveissymptomer, feber og litt løs avføring. Siden i dag morges virker det som han har magesmerter som kommer i runder. Han gråter da intenst og trekker bena opp mot magen. Han har spist dårlig i dag og er blitt tiltakende slapp og blek. Det var avføring i bleien i ettermiddag med blodtilblandet slim, etter har dette ingen avføring eller luftavgang, og han hadde grønnlig farget oppkast like før de kom til legevakten. Ved undersøkelse finner du en oppfylning oppad til høyre for umbilikus og du får blod på hansken ved rektaleksplorasjon. Hva er mest sannsynlig diagnose?

Invaginasjon

Obstipasjon; Gastroenteritt; Appendisitt

1.pdf

N/A

En 4 år gammel gutt fra Nord-Afrika kommer til deg på fastlegekontoret. Han blir fort sliten for tiden og mor lurer på om han er syk. Du tar orienterende blodprøver og finner blant annet: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Hb 8,9 g/dL 10,5-13,1 MCV 65 70-83 Leukocytter 6,5 109/L 3,7-14,7 Trombocytter 455 109/L 228-435 Ferritin 5 20-131 CRP <5 <5 Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

Jernmangelanemi

Hereditær sfærocytose; Sigdcelleanemi; Thalassemi

1.pdf

N/A

En 23 år gammel tidligere frisk medisinerstudent kommer en mandag morgen ikke på forelesning. Venninnen som ikke har sett henne siden lørdag (da hun fremsto vanlig), drar hjem til hybelen hennes tirsdag. Venninnen kjenner ikke til at hun bruker noen rusmidler. Hun slipper venninnen inn på en mørk og kald hybel. Hun fremstår påfallende. Hun lukter stramt og ser ikke ut til å ha stelt seg. Hun har tapet reklameplakater foran vinduet og skrudd strømstøpslene løs og kortsluttet strømmen. Hun sier hun har oppdaget at hun er overvåket av kinesiske myndigheter fordi hun er glad i laks og kinesiske myndigheter mistenker spionasje. Hun kjenner venninnen igjen og vet hvilken dag det er. Det er imidlertid ikke mulig å få noen logisk sammenheng i historien hun forteller om Kina. Hva er mest sannsynlige diagnose?

Akutt forbigående psykose

Histronisk personlighetsforstyrrelse C Paranoid schizofreni D Manisk psykose

1.pdf

124

En 23 år gammel mann har over det siste året falt ut av studiene, og ble for 4 måneder siden akuttinnlagt på psykiatrisk avdeling med psykose. Han har startet behandling med olanzapin (antipsykotikum) 10 mg hver kveld og ble apsykotisk etter 2 uker. Han er nå i fin form, har bodd hjemme igjen siste 2 måneder og går ukentlig til poliklinisk behandling. Han planlegger å komme i gang med studiene igjen. Da han blir trøtt av olanzapin lurer han på om han nå kan slutte med det. Hva er riktig råd vedrørende videre behandling med antipsykotisk medisin?

Han bør ta antipsykotisk medisin i minst 2 år

Han bør trolig ta medisinen resten av livet B Han bør ta medisin i uendret dose i 1 år C Han kan seponere medisinen nå som han er stabilt symptomfri

1.pdf

125

Du arbeider som fastlegevikar og møter en 65 år gammel tidligere frisk mann som kommer til samtale med bakgrunn i økende angst og uro de siste ukene, sammen med betydelige søvnvansker. I samtalen virker han klart nedstemt, mye depressivt tankeinnhold, men også nesten daglige angstanfall og han er plaget med mye bekymringer. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

Alvorlig depresjon

Generalisert angstlidelse B Panikklidelse D Tilpasningsforstyrrelse

1.pdf

126

En 28 år gammel kvinne oppsøker sin fastlege med økende uro og anspenthet i kroppen siden dagen før da bilen hun kjørte kolliderte med en annen bil mens hun var på vei til jobb. Det var ingen personskade. Hun klarte å være på jobb dagen før, men hadde vært urolig og ukonsentrert og ikke fått utrettet stort. Hun hadde sovet urolig gjennom natten og hadde tenkt mye på hendelsen, særlig hvor galt det kunne ha gått. Kvinnen hadde også engstet seg for om hun hadde pådratt seg en indre skade. Hvilket behandlingstiltak bør fastlegen velge?

Berolige pasienten og gi informasjon om kroppens reaksjoner på stress

Gi sovemedisin for å hindre utvikling av søvnproblemer C Starte med SSRI eller tilsvarende for å forebygge utvikling av PTSD D Henvise til spesialist for nærmere utredning og behandling

1.pdf

127

En 25 år gammel mann kommer sammen med sin kone til fastlegen grunnet røde, tørre, kløende, såre hender. Kona sier at mannen de siste månedene er blitt nærmest "besatt" av å vaske seg, særlig håndvask. Egentlig har han holdt på med dette i flere år men det er forverret de siste månedene. Han bruker flere timer hver dag på å vaske seg og huden på hendene er rød og sår og tørr. Kona sier hun synes vaskingen er blitt sykelig. Mannen selv sier han er redd smitte slik at han blir syk - eller at han kan smitte barna. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?

Tvangslidelse

Allergisk eksem C Enkel fobi (bakterier og virus) D Psykose (vrangforestillinger)

1.pdf

128

25 år gammel mann kommer sammen med sin kone til fastlegen grunnet røde, tørre, kløende, såre hender. Kona sier at mannen de siste månedene er blitt nærmest "besatt" av å vaske seg, særlig håndvask. Egentlig har han holdt på med dette i flere år men det er forverret de siste månedene. Han bruker flere timer hver dag på å vaske seg og huden på hendene er rød og sår og tørr. Kona sier hun synes vaskingen er blitt sykelig. Mannen selv sier han er redd smitte slik at han blir syk - eller at han kan smitte barna. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?

Tvangslidelse Vasketvang pga. smittefrykt er et av de vanligste symptomene ved tvangslidelse

Allergisk eksem Det er vaskingen som gir sårhet - ikke noen primær allergi; Enkel fobi (bakterier og virus) Enkel fobi vil ikke føre til tvangshandlinger som vasking. Det vanlige ved fobi er unngåelse.; Psykose (vrangforestillinger) Vrangforestillinger om smitte kan være til stede ved psykose men her er det mer som tyder på tvangslidelse og ingenting annet som tyder på psykose - det er derfor ikke mest sannsynlig

1.pdf

N/A

En kvinne, 38 år, kommer til deg på fastlegekontoret da hun er plaget med leddsmerter og sår på fingrene. Hun har i flere år hatt tendens til kalde, hvite fingre. Dette har nå blitt verre. Når hun går på kjølelageret på butikken hvor hun jobber, kan fingrene bli mer blålige og hun har en del vondt i fingrene. Hendene er blitt mer hovne og hun synes huden på hendene har blitt mer stram, hard og glatt i tillegg til at hun nå har fått sår på et par av fingertuppene. Bortsett fra plagene fra hendene har hun hatt lite helseplager utover noe halsbrann. Hva er mest sannsynlig diagnose?

Systemisk sklerose Stramhet og hardhet av hud (skleroderme forandringer) , diffus hevelse hender (puffy hands) og Raynauds fenomen gir mistanke om sklerodermi. Dyspepsi og reflux er også vanlig ved denne tilstanden. Pasienten bør utredes videre med bla ANA,kapillærmikroskopi . Henvises revmatolog.

Systemisk lupus erytomatosus Kvinner med SLE kan ha Raynauds fenomen og atralgier men det er ellers ikke beskrevet noen symptomer/kriterier fra SLE klassifikasjon. Skleroderme hudforandringer og reflux taler for sklerodermi; Polymyalgia rheumatica Nei , ikke typisk klinikk med proksimal stivhet og pasienten er ung < 50 år; Revmatoid artritt Kvinner med RA kan ha Raynauds fenomen men vanligvis ikke skleroderme hudforandringer. Det er ikke beskrevet artritt i teksten men atralgi . RA er ikke helt utelukket men sykdomsbildet her gir heller mistanke om sklerodermi.

1.pdf

N/A

En 74 år gammel kvinne kommer gående til fastlegen i følge med sin mann. Hun har følt seg dårlig de siste dagene. Hun trenger hjelp med å komme seg opp av stolen på venteværelset og må ha hjelp til å ta av seg jakken. Hun forklarer seg greit, men klager over hodepine, smerter over tinningen og dobbeltsyn. Ingen luftveissymptomer eller symptomer fra urinveiene. Orienterende blodprøver er normale bortsett fra SR 65 mm/t (ref: <24) og CRP 35 mg/L (ref: <5). Urinstix negativ. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?

Temporalisarteritt Det foreligger polymyalgiske symptomer med proxiamal stivhet samt i tillegg nyoppstått hodepine og synsforstyrrelse hos en person >50 år. Kjempecellearteritt med affeksjon temporalisarteritt må mistenkes . Ta kontakt med revmatolog og/eller øyelege.

Apopleksi Nei: hun er stiv men ingen lammelser, forklarer seg greit så klarer "smile,prate løfte ", ingen FAST symptomer (facialis parese,armparese,tale eller språkforstyrrelse); Encefalitt Ved encefalitt er hodepinen oftest global og ofte mer mentalt påvirket (våkenhet,konsentrasjon, hukommelse,personlighet), kramper er mer vanlig enn stivhet og vanlig med feber.; Polymyalgia Rheumatika Hun har klinikk som ved PMR med proximal stivhet (skuldre: ta av seg jakka, hofter reise seg fra stolen), men har i tillegg hodepine og dobbeltsyn. Temporalisarteritt må da vurderes som sannsynlig. Ta kontakt med revmatolog og/eller øyelege.

1.pdf

N/A

En kvinne på 40 år har oppsøkt fastlegen et par ganger og klaget over smerter i hele kroppen. Hun er generelt øm i muskulaturen ved minste trykk og hun skvetter til selv når du trykker med liten kraft. Hun er sliten, har økt trettbarhet og fysisk aktivitet forverrer plagene hennes. Hun har leddsmerter, men fastlegen palperer ingen leddhevelser. Blodprøver inkl CRP, SR, Leukocytter, Hb, Kreatinin, ALAT, FT4, TSH ,CK er normale og ANA negativ. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?

Fibromyalgi Hovedsymptomer ved fibromyalgi er diffust utbredt smerte med varighet i minst 3 måneder. Tilstanden gir smerter i muskulatur, ledd og skjelett. I tilegg foreligger ofte en rekke uspesifikke symptomer. Ledsagende symptomer omfatter unormal tretthet, dårlig søvnkvalitet, lett dysfunksjon.

Artrose Mindre sannsynlig pga. ung alder; Myositt Ved myositt er som regel CK forhøyet . Myositt er assosiert med positiv ANA med bl.a. undergruppe anti-JO Muskelsvakhet oftest mer fremtredende enn muskelsmerter.; Polymyalgia revmatika PMR har høy SR og CRP. Opptrer hos personer >50 år

1.pdf

N/A

En 23 år gammel kvinne kommer til deg som fastlege etter at hun i noen uker har følt seg syk og slapp. Hun har hatt lavgradig feber, dårlig appetitt med 5 kg vekttap. Hun har hatt leddsmerter uten sikker hevelse over ledd. Blodprøver viser at hun har senkning på 65 mm/t (ref: 1-20), CRP 7 mg/L (ref: < 5), leukocytter 2,9 109/L (ref: 3,5-11,0), trombocytter 118 109/L (ref: 165-387) og positiv ANA med positive anti-dsDNA, anti-Sm og anti-SSA undergrupper. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

SLE (systemisk lupus erythematosus) Typiske symptomer og antistoffmønster som ved SLE.

MCTD (mixed connective tissue disease) Ikke fremkommet Raynauds symptomer, puffy hands, sklerodaktyli, artritt eller myositt. Vanligste antistoff er anti-RNP.; Sjøgrens syndrom Ikke fremkommet siccasymptomer. Vanligste antistoffer er anti-SSA/anti-SSB.; Systemisk sklerose Ikke fremkommet Raynauds symptomer, typiske hudforandringer eller symptomer som svelgevansker eller dyspnè. Vanligste antistoffer er anti-Scl-70 og anti-centromere.

1.pdf

132

24 år gammel kvinne, gravid i 2.trimester, kommer til deg for rutinemessig svangerskapskontroll. Hun fremstår mimikkfattig og nervøs, og du spør henne hvordan hun har det. Etter litt nøling forteller hun at hun er redd fordi samboeren hennes har vært mer oppfarende og sjalu enn vanlig i det siste, spesielt når hun nevner noe som har med babyen i magen å gjøre. For 2 dager siden tok han kvelertak på henne da de hadde en krangel. «Ikke veldig hardt,» forsikrer hun. Det kommer også frem at han har et stort alkoholforbruk, blir mer aggressiv når han har drukket og at han har truet henne med en kniv mot halsen et par ganger når han har blitt sjalu. Hvilke tiltak bør iverksettes?

0 Gi henne informasjon om at hun er i fare. Melde fra til politiet fordi kvinnen er i livsfare Du har generell avvergeplikt etter straffeloven § 196 når det er sikkert eller mest sannsynlig at en alvorlig straffbar handlingen (f.eks. voldtekt, incest, alvorlig eller gjentatt mishandling eller overgrep i nære relasjoner) vil bli begått, og denne plikten er viktigere enn taushetsplikten. I dette tilfellet har volden økt i det siste, den er alvorlig (kvelertak), hun har fått dødstrusler, og partneren er sjalu. Det er en ekstra stor fare for kvinnens liv fordi hun er gravid (voldsutøvere som utøver vold mot gravide kvinner er spesielt farlige). Du bør derfor melde fra til politiet.

0 Gi kvinnen informasjon om at hun er i fare, oppfordre henne til å oppsøke krisesenter og anmelde samboeren for vold Du har en avvergeplikt fordi kvinnen er i livsfare og dermed må du melde fra til politiet. Det er ikke nok med informasjon til henne.; 0 Be kvinnen ta kontakt med Barnevernet dersom han er voldelig etter barnet er født Det er viktig at Barnevernet kontaktes ved vold etter at barnet er født, men i dette tilfellet er det enda viktigere å handle straks og få kvinnen ut av livsfare.; 0 Melde fra til Barnevernet slik at de er beredt til å følge opp familien når barnet er født Barnevernet har ikke mulighet for å gjøre en undersøkelse ved mistanke om familievold før barnet er født.

1.pdf

133

En kvinne, 50 år, med vondt i ryggen trenger sykmelding for å få behandling hos fysioterapeut en dag per uke over en 8 ukers periode. Hvordan skal dette håndteres når det gjelder kvinnens fravær fra jobb?

Du skriver sykmelding på enkeltdager Du kan få sykmelding hvis du får behandling som gjør at du ikke kan jobbe samme dag. Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager blir bare godkjent for hele dager, det vil si 100 prosent sykmelding på selve behandlingsdagen. Det kan brukes maksimum én behandlingsdag i uken. Sykmelding på enkeltdager er den lureste måten å unngå at sykepengerettighetene blir brukt opp dersom pasienten kan være delvis i jobb, men trenger sykmelding for å oppsøke behandling.

Du ber pasienten bruke egenmelding; Du skriver 20% gradert sykmelding; Du skriver en ny sykmelding hver uke

1.pdf

134

Du er fastlege for Ida (22) som du har fulgt siden hun var 18, da du oppdaget en akutt myelogen leukemi hos henne. Hun har etter endt behandling fått økende problemer med utmattelse og sliter med å komme seg i utdannelse og arbeid. Hun sier at hun gjerne vil få utarbeidet en individuell plan. Hvilket av svarene under vil det være riktigst å gi til henne?

Hun har rett til å få utarbeidet en individuell plan fordi hun har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester Alle med behov for langvarige og koordinerte tjenester har krav på individuell plan i henhold til pasient- og brukerrettighetslovens §2.5.

Hun har ikke vært syk lenge nok til å få utarbeidet en individuell plan; Det er bare pasienter med ruslidelser og psykisk sykdom som har rett til individuell plan; Alle pasienter med behov for så omfattende helsetjenester at de overskrider frikortgrensen i løpet av ett år har rett til individuell plan

1.pdf

135

En tidligere frisk 21 år gammel mann kjøres til akuttmottaket med tungpusthet som oppsto plutselig 2 timer før innleggelsen. Følgende røntgen thorax undersøkelse ble tatt umiddelbart. Hva er korrekt tiltak?

Det skal legges inn et thoraxdren

Pasienten skal legges inn til observasjon og et nytt røntgenbilde skal tas 3 timer senere; Pasienten skal vurderes poliklinisk på nytt neste dag; Pasienten skal behandles med videoassistert thoracoscopi (VATS) neste dag

1.pdf

136

En 31 år gammel mann ankommer akuttmottaket. Mannen er føreren av en 15 år gammel bil uten airbag. Han brukte bilbelte da han kolliderte med en elg i 80 km/t -sone. Meldt som multitraumatisert, ble intubert på skadestedet av anestesilege. Det er betydelige skader i thorax, femur og ansikt. Han er sirkulatorisk stabil i akuttmottaket. Røntgen thorax viser tilsløring på høyre side og mistanke om multiple costafrakturer. I tillegg foreligger en pneumothorax med en brem på 1 cm. Hvilken behandling skal traumelederen sette i gang?

I første omgang bør det legges inn et thoraxdren på høyre side

Det foreligger indikasjon for ultralydveiledet punksjon av høyre pleura; Det er mistanke om intrapulmonal skade og pasienten bør thorakotomeres; Det skal først gjøres traume CT i første omgang for å kartlegge skadene nærmere

1.pdf

137

En 61 år gammel mann kommer til legevakten med venstresidige flankesmerter som startet dagen før. Han har kastet opp pga. smerter. Ved undersøkelse er det blod i urin. Det gjennomføres CT abdomen uten kontrastmiddel. Konkrement påvises. Hvor er konkrementet?

Pil 3

Pil 4; Pil 2; Pil 1

1.pdf

138

En 50 år mann gammel henvises til legevakten for endringer i vannlatingen. Han plages med pollakisuri. Han angir at urinen er mørkere enn tidligere. Ved undersøkelse finnes blod i urinen. Pasienten henvises til cystoskopi og CT abdomen. Vedlagt undersøkelse viser CT abdomen med intravenøs kontrast med opptak i venøs fase. Hva viser bildene?

Tumor i urinblæren

Normale funn; Urinveiskonkrement; Prostatahyperplasi

1.pdf

139

En 38 år gammel frisk kvinne oppsøker fastlegen med sviende, hyppig vannlatning. Hun er afebril men har observert at urinen er blodig. Det blir tatt en urindyrkning som viser oppvekst av E.coli. Hun får antibiotikabehandling i 3 dager. En uke senere møter hun til kontroll og har ingen plager. Urin-stix er negativ. Hvordan bør hun håndteres videre?

Ingen videre utredning nødvendig

Henvises til cystoskopi; Henvises til ultralyd av urinveiene; Henvises til cystoskopi og CT urinveier

1.pdf

140

En pasient innlagt med KOLS-forverring er blitt tiltagende sliten og har steget i PaCO2 fra 6,5 til 8,5 kPa (ref. 4,7-6,0) i løpet av de siste 3 timene. pH har falt til 7,31 (ref. 7,35-7,45); PaO2 er uendret. Han har ikke fått oksygentilførsel hittil under innleggelsen. Hvilket tiltak bør settes inn først?

BIPAP (Bi-level Positive Airway Pressure)

PEEP (Positive end-Expiratory Pressure); CPAP (Continuous Positive Airway Pressure); PEP-fløyte (Positive Expiratory Pressure)

13.pdf

1

Du er LIS1 i akuttmottak på kirurgisk avdeling og mottar en 74-årig kvinne med 3 døgns sykehistorie med abdominalsmerter og oppkast. Hun er tidligere operert for perforert appendisitt, ellers vesentlig frisk. Hun har forsøkt å spise og drikke, men det meste har kommet opp. CT viser ileus, og hun skal opereres. BT 135/85 mmHg. Hvilke tiltak er de viktigste å gjøre preoperativt?

Legge ventrikkelsonde for å tømme ventrikkelen og gi intravenøs væske mot dehydrering

Starte intravenøs ernæring siden hun har fastet og legge blærekateter for å følge timediuresen; Legge blærekateter, og gi oksygen med nesekateter; Starte balansert transfusjon med erytrocytter og plasma for å gi pasienten bedre sirkulerende blodvolum

13.pdf

2

Du er vakthavende LIS1 på medisinsk avdeling og blir tilkalt til sengeposten. En tidligere frisk mann er behandlet for urosepsis i tre dager og har nå økende respirasjonsfrekvens på 28/minutt. Han er våken, varm og tørr, og kan snakke, men føler det er tungt å puste. Han ligger med nesekateter med 3 L O2/min-1 Du tar en arteriell blodgass som viser: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi pH 7,50 7,36 - 7,44 PaO2 6,4 kPa 10,0 - 14,0 PaCO2 3,8 kPa 4,5 - 6,1 BE +2 mmol/L -3 til + 3 Laktat 1,9 mmol/L 0,5 - 2,2 Blodgassen viser alkalose, hva er korrekt tolkning?

Akutt respiratorisk alkalose

Akutt metabolsk acidose; Kronisk respiratorisk alkalose; Kronisk metabolsk alkalose

13.pdf

3

Du er LIS1 på kirurgisk avdeling. En kvinne på 30 år ble operert for ankelbrudd for 12 timer siden. Hun fikk spinalanestesi til operasjonen, og paracetamol 1 g x 4 + oksykodon depotpreparat (OxyContin) 10 mg x 2 peroralt postoperativt. Nå klager hun over smerter, og det er ikke ordinert mer smertestillende. Hva er beste alternativ?

Oksykodon ikke-depotpreparat (OxyNorm) 5 mg peroralt

En ekstra dose paracetamol 1 g peroralt; En ekstra dose oksykodon depotpreparat (OxyContin) 10 mg peroralt; Ketamin (Ketalar) 25 mg intravenøst

13.pdf

4

Du er LIS1 på kirurgisk avdeling. En kollega i kommunal legevakt tre timer med bilambulanse fra sykehuset ringer og melder en pasient til innleggelse for mistenkt appendisitt. Pasienten er ellers frisk, og bortsett fra magesmerter med vandring mot høyre fossa rimelig upåvirket. Pasienten forlanger legehelikopter til transport fordi han ikke orker ligge i ambulanse så lenge. Er dette i tråd med retningslinjene?

Nei, fordi det ikke er behov for hverken rask transport eller spesialisert overvåking/behandling

Ja, fordi pasienten har bruk for overvåking og smertelindring av anestesilege underveis; Ja, fordi det er en lang og smertefull transport i bil; Nei, fordi det er for kostbart å bruke helikopteret til en så lang transport

13.pdf

5

En 19 år gammel tidligere frisk kvinne innkommer mottak med akutt dyspnoe som startet for en time siden. Hun føler seg svært tungpusten og angir at det prikker rundt munnen og i fingrene. Ved undersøkelsen er hun urolig, kaldsvett og sitter oppreist. Hun har respirasjonsfrekvens 27 min-1, puls 108 min-1, regelmessig. Normale auskultasjonsfunn over hjerte og lunger. Normal orienterende organstatus inkludert reflekser. Det blir tatt en blodgass. Ut i fra sykehistorien, hvilken blodgassforstyrrelse er mest sannsynlig?

Lav PaCO2

Lav PaO2; Høy PaCO2; Høy PaO2

13.pdf

6

En 24 år gammel mann bringes til legevakt av politiet, som har funnet ham liggende på fortauet. Han ligger med lukkede øyne og svarer ikke på tiltale. Ved smertestimulering åpner han øynene, snakker usammenhengende, veiver med armene og beveger begge beina i noen sekunder før han sovner igjen. Respirasjon 6 min-1, puls 80 min-1, BT 115/78 mmHg og temperatur 36,2°C. Pupillene er små. Det er normale forhold ved auskultasjon av hjerte og lunger. Blodsukkeret er normalt. Du mistenker forgiftning. Hva slags forgiftning er mest sannsynlig?

Opioid

Gammahydroksybutyrat (GHB); Alkohol; Amfetamin

13.pdf

7

En elektriker på 22 år kommer til akuttmottaket etter at han for ca. 1 time siden fikk strømgjennomgang fra tommel til tommel ved montering av stikkontakt i en enebolig. Han ble frigjort umiddelbart, hadde ikke bevissthetstap, men følte seg omtåket en tid etterpå, og merker ubehag i høyre arm. Du undersøker han og finner normal bevissthetsstatus. Det er ingen tegn til brannskader i huden. BT, puls og EKG er normalt. Urin stiks normal. Hva er korrekt håndtering av denne pasienten?

Legge pasienten inn på lokalsykehus til observasjon

Sende pasienten hjem, og be han avtale kontroll hos bedriftshelsetjensten innen 1 uke; Sende pasienten hjem, og be han få tatt nytt EKG hos fastlegen neste dag; Rekvirere troponin-T og CK og kontakte pasienten når prøvesvar foreligger

13.pdf

8

Hva slags forgiftning er mest sannsynlig?

Opioid

Gammahydroksybutyrat (GHB); Alkohol; Amfetamin

13.pdf

N/A

En elektriker på 22 år kommer til akuttmottaket etter at han for ca. 1 time siden fikk strømgjennomgang fra tommel til tommel ved montering av stikkontakt i en enebolig. Han ble frigjort umiddelbart, hadde ikke bevissthetstap, men følte seg omtåket en tid etterpå, og merker ubehag i høyre arm. Du undersøker han og finner normal bevissthetsstatus. Det er ingen tegn til brannskader i huden. BT, puls og EKG er normalt. Urin stiks normal. Hva er korrekt håndtering av denne pasienten?

Legge pasienten inn på lokalsykehus til observasjon

Sende pasienten hjem, og be han avtale kontroll hos bedriftshelsetjensten innen 1 uke; Sende pasienten hjem, og be han få tatt nytt EKG hos fastlegen neste dag; Rekvirere troponin-T og CK og kontakte pasienten når prøvesvar foreligger

13.pdf

N/A

En kvinne på 62 år henvender seg til fastlegen fordi hun i noen uker har registret brunlig sekresjon fra det høyre brystet. Du tar en anamnese og gjør en klinisk undersøkelse. Det er ikke brystkreft i familien. Hva er rett tiltak?

Trippeldiagnostikk

Duktografi av brystet; Cytologiutstryk av sekretet; MR mammae

13.pdf

9

En 63 år gammel kvinne har fått påvist brystkreft i høyre bryst ved mammografiscreening. Hun kommer nå til operativ behandling. Hvordan kan man med størst sannsynlighet finne ut om hun har spredning til lymfeknuter i aksillen?

Sentinel node-undersøkelse

MR av aksillen; Palpasjon av aksillen; Ultralyd aksille

13.pdf

10

En 6 uker gammel baby er sammen med mor på helsestasjonskontroll. Mor sier babyen sover veldig mye og ikke ser ut til å være interessert i blikkontakt. Moren ser sliten og mimikkfattig ut. Når du spør hvordan hun har det, sier hun med tårer i øynene at det var mye tyngre å bli mor enn hun hadde trodd. Moren håndterer babyen forsiktig, men snakker ikke med babyen. Babyen er rolig - nærmest passiv, lager ikke mye lyder. Hva er det beste tiltak?

Kartlegge kvinnens og barnets helse og vurdere om det er behov for akutt behandling

Starte medikamentell behandling med antidepressiva av mor; Kartlegge forekomst av autismespekterlidelse i familien; Kontakte barnevernet

13.pdf

11

En 65 år gammel mann henvender seg til fastlegen fordi han har følt seg sliten i et halvt år. Han har også vært forstoppet, hatt håravfall og vektøkning. Som mannens fastlege mistenker du hypothyreose. Hvilken blodprøve vil gi mest informasjon om dette?

TSH (Thyreoidea Stimulerende Hormon)

FT3 (Fritt Thyroxin-3); FT4 (Fritt Thyroxin-4); TBG (Thyroxin-Bindende Globulin)

13.pdf

12

En 39 år gammel mann søker lege fordi han opplever anfall med hodepine, hjertebank og svimmelhet. Anfallene kan vare fra noen få minutter til flere timer og den siste tiden har de opptrådt nesten daglig. Han fikk diagnosen hypertensjon 29 år gammel og startet behandling med antihypertensiva og bruker amlodipin (kalsiumblokker) i monoterapi med moderat effekt. Han er normalvektig og er tidligere røyker. Rutineprøver viser normal kreatinin og også normal kalium. Hvilke supplerende blodprøver er det mest rimelig å ta i denne situasjonen?

Metanefriner i plasma

Renin og aldosteron i morgenprøve; Kort deksametason hemningstest; Ingen supplerende prøver er indisert på nåværende tidspunkt

13.pdf

13

En 45 år gammel mann kommer til deg som fastlege og klager over nedsatt seksuallyst, nedsatt ereksjonsevne, trøtthet og nedsatt energinivå. Han mistenker at han kan ha testosteronmangel. Du finner det følgende: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Luteiniserende hormon (LH) 0,8 IE/L 0,8-7,6 Folikkelstimulerende hormon (FSH) 0,8 IE/L 0,7-11,1 Testosteron 6,0 nmol/L 6,7-31,9 Seksualhormonbindende globulin (SHBG) 80 nmol/L 13-71 Hva er korrekt tolkning av prøvesvarene?

Sekundær hypogonadisme

Pseudohypogonadisme; Primær hypogonadisme; Marginale avvik, ingen klinisk betydning

13.pdf

14

En 40 år gammel mann får målt lett forhøyet TSH som ledd i «helsjekk». To uker senere går mannen til fastlegen og ber om behandling. Nye blodprøver viser TSH på 5 mIE/L (ref. 0,5 - 3,6) og FT4 (Fritt Thyroxin) 9,2 pmol/L (ref. 8,0-21), Anti-TPO (thyreoidea peroxidase) er negativ. Mannen forteller at han er tidligere helt frisk og at han ikke har noen symptomer nå. Fastlegen palperer halsen hans uten noen unormale funn. Hvilket tiltak bør fastlegen iverksette?

Nye blodprøver om et halvt år på grunn av mulig subklinisk hypotyreose

Henvisning til endokrinolog på grunn av subklinisk hypotyreose; Henvisning til endokrinolog for utredning for mulig binyrebarksvikt; Substitusjonsbehandling for begynnende hypotyreose

13.pdf

15

En 31 år gammel kvinne har vært plaget med tiltagende tretthet og slapphet. De seneste månedene har appetitten vært redusert, og hun har tapt vekt ufrivillig (fra 65 til 60 kg). Hun bemerker at hun lett blir svimmel når hun reiser seg. Familiemedlemmer har påpekt at hun er påfallende brun i huden. I samband med en influensalignende sykdom blir hun ekstremt slapp og dårlig. Hun klarer ikke å stå på beina. Hun blir lagt inn som øyeblikkelig hjelp. I akuttmottak måles blodtrykket til 80/55 mmHg. Hva er rett tiltak?

Umiddelbart gi hydrokortison og fysiologisk saltvann

Gjøre en synacthen stimuleringstest for å undersøke om binyrebarksvikt foreligger; Umiddelbart gi fysiologisk saltvann intravenøst og rekvirere serum kortisolprøve; Rekvirere serum kortisol og behandle med hydrokortison dersom prøven viser en for lav verdi

13.pdf

16

Du er vikar som fastlege. Du mottar et cytologisk prøvesvar som viser høygradige epiteliale forandringer i plateepitelet (HSIL) og positiv test for Humant Papillomavirus (HPV)16 og 18, hos en 28 år gammel kvinne som er para 1. Fra journalen leser du at kvinnen har tatt prøven som en rutineprøve samtidig som hun fjernet hormonspiralen på grunn av nytt barneønske. Dette var for en uke siden. Hun er frisk og bruker ingen medikamenter. Hva er beste tiltak?

Vaksine mot HPV, midlertidig prevensjon og henvise til gynekologisk poliklinikk

Ny cytologisk prøve om 6 måneder uansett om hun da er gravid eller ikke; Ny cytologisk prøve etter neste svangerskap og fødsel; Vaksine mot HPV og gjennomføre ønsket graviditet

13.pdf

17

En 40 år gammel kvinne kontakter deg som fastlege pga. mellomblødninger, spesielt etter samleie. Det er fire år siden forrige celleprøve. Da satte du inn en kopperspiral. Ved gynekologisk undersøkelse finner du et lettblødende, utstanset 10 mm «sår» på portio med spiraltråder på plass. Hva er rett tiltak?

Henvise til gynekolog for biopsering av såret på cervix

Ta celleprøve og avtale kontroll om 4 uker; Ta endometrieprøve og starte hormonbehandling for dysfunksjonell blødning; Fjerne spiralen og ta prøve mhp Chlamydia/Herpes

13.pdf

18

En 62 år gammel kvinne kommer på fastlegekontoret og klager over økende abdominalomfang og følelse av oppfylthet til tross for at hun har prøvd å slanke seg. Hun har gått ned 8 kg siste halvår, men bukomfanget er uendret. Siste måned har hun følt økt press på blæren. Hun må tisse oftere, og det er blitt vanskeligere med avføring (hun må presse veldig). Hun har tidligere ikke vært obstipert. Hun er tidligere frisk, født 3 barn, menopause 53 år gammel. Hun bruker ingen faste medisiner. Vanlig undersøkelse med celleprøve var normal for 2,5 år siden, men nå føler hun seg redusert fysisk. Ved gynekologisk undersøkelse palperer du en tumor som fyller ut det meste av det lille bekken. Hva er mest sannsynlig diagnose?

Ovarialcancer

Godartet ovarialcyste; Sarcoma uteri; Myoma uteri

13.pdf

19

En 19 år gammel jente kommer på elektiv time på grunn av magesmerter til deg som fastlege. Av journalen ser du at hun har hatt årlig kontakt siden hun var 14 år, som sammenfalt med foreldrenes skilsmisse. Du får fram at hun hadde menarche som 13 åring og at magesmertene startet like etterpå. Hun har i dag et godt forhold til sine foreldre. Siste år har smertene blitt betydelig verre slik at hun har fravær fra skolen 2-3 dager per måned. Smertene sitter nederst i magen i mer enn en uke. Smertene er på sitt verste to dager før menstruasjonen starter og slipper gradvis taket utover i menstruasjonen. Hun har regelmessig syklus 6/28, er gravida 0 og har aldri hatt seksuelt overførbare sykdommer. Smertene er størst ved samleie. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?

Endometriose

Ovarialcyste; Dysmenoré; Psykososial årsak

13.pdf

20

En 64 år gammel mann kommer på legekontoret og forteller om vekttap på 20 kg siste tre år, selv om matlysten er god og han spiser regelmessige måltider. Han har store avføringer, grålige og fettaktige på farge. Han er uføretrygdet for psykiske problemer og har brukt mye alkohol i mange år. Han drikker mindre nå siden han har anfall med magesmerter som han setter i forbindelse med alkoholinntak. Hva er klinisk bedømt den mest sannsynlige diagnosen?

Kronisk pankreatitt

Cancer pancreatis; Hyperthyreose; Diabetes mellitus

13.pdf

21

En 52 år gammel kvinne søker lege fordi hun føler seg «stinn» i magen, hun har plager når hun bøyer seg fremover. Det siste året har hun gått ned 3-4 kg i vekt, hun har merket at hun blør lettere fra tannkjøttet når hun pusser tennene, hun føler seg generelt sliten. Blodprøver viser: • hemoglobin 12,2 g/dL (ref. 12,5-15,0) • blodplater 35 109/L (ref. 115-300) • INR 1,6 (ref. <1,2) • albumin 28 g/L (ref. 33-42) For øvrig normalverdier for hvite blodlegemer, ALAT, ASAT, bilirubin og kreatinin. Du palperer buken og kjenner en forstørret milt. Hva er mest sannsynlige årsak til splenomegali hos denne pasienten?

Avansert, kronisk leversykdom

Kronisk myelogen leukemi; Idiopatisk trombocytopeni; Myelodysplastisk syndrom

13.pdf

22

En 66 år gammel mann, BMI 30 uendret gjennom 10 år, undersøkes av fastlegen som finner at leveren er forstørret, palperes 2-3 fingerbredder udner costalbuen. Leverprøver er normale med unntak av ASAT 135 U/L (ref. < 70) og ALAT 120 U/L (ref. < 70). Han har brukt statin (simvastatin) gjennom 10 år. Leverprøvene har tidligere vært normale ved kontroller hos legen de siste 10 år. Det siste halve året har han blitt mer tungpusten og han har merket at han har hevelser rundt anklene hver dag. Pga. hodepine har han det siste halvåret brukt paracetamol 1-2 tabletter (500 mg) 2-3 ganger i uken. Hva er mest sannsynlig årsak til hans hepatomegali?

Hjertesvikt med stuvningslever

Paracetamolindusert leverskade; Non-alkoholisk steatohepatitt; Simvastatinindusert leverskade

13.pdf

23

Du har legevakt og møter en 42 år gammel mann med magesmerter. Han er på venteliste for cholecystectomi og har multiple små galleblærestein, men er ellers frisk. Smertene startet brått og økte på i løpet av en time, er lokalisert til epigastriet og stråler bak i ryggen mot venstre. Smertene er jevne og svært sterke, han er kvalm og kaster opp. Dette ligner ikke gallekolikk som han har hatt før. Han er lett trykk- og slippøm i hele øvre abdomen. Temperatur 38,2oC, BT 120/65 mmHg, P 110r. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

Akutt pankreatitt

Ulcus ventriculi; Pyelonefritt; Gallesteinkolikk

13.pdf

24

Du er fastlege for en 18 år gammel jente som siste året har gått ned i vekt 2-3 kg. Hun er ofte kvalm når hun står opp om morgenen og blir tidlig mett, får smerte i epigastriet og blir kvalm ved større matinntak. Hun merker også forverring ved stress på skolen og i familien. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

Funksjonell dyspepsi

Gallesteinsykdom; Reflukssykdom; Ulcussykdom

13.pdf

25

En 27 år gammel mannlig student kommer til deg som fastlege. Han føler seg slapp siste halvåret og orker ikke å trene som før. Han har normal klinisk undersøkelse, men du synes han er blek og du finner at han har Hb 10,4 g/dL (ref. 13,0-16,5), s-ferritin 4 ug/L (ref. 20-300) og s-folat 4 nmol/L (ref. > 5,7), vitamin B12 320 pmol/L (170-650), CRP 1 mg/L (<5) og differensialtelling av leukocytter er normal. Han har ikke sett blod på avføringen og Hemofec tatt 3 ganger er negative. Hva er mest sannsynlige diagnose?

Cøliaki

Crohns sykdom; Pancreasinsuffisiens; Ulcerøs colitt

13.pdf

26

Du er LIS1-lege i sykehus og har ansvar for en 74 år gammel kvinne som er innlagt for bilateral pneumoni. Hun gjennomgikk for 6 mnd siden et hjerneslag, er nå oppegående med stokk, men har fortsatt meget betydelig dysphagi. Hun har gått ned 10-12 kg i vekt i løpet av dette halvåret og har nå kroppsmasseindeks (KMI=BMI) 20. Hun nærmer seg å være ferdigbehandlet for sin pneumoni og skal skrives ut til sykehjem. Hva er beste tiltak for å bedre ernæringssituasjonen?

Perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG) for enteral ernæring

Observeres over tid, siden hun fortsatt er normalvektig; Nasogastrisk ernæringssonde for en periode for enteral ernæring; Næringsdrikker, eksempelvis 1 kartong 200ml 3 ganger daglig

13.pdf

27

En 45 år gammel kvinne plages med asteni og hudkløe, men har ikke synlig eksem ut over noen kloremerker. Fra tidligere står hun på levotyroksin for hypotyreose. Hun har fått påvist følgende leverenzyme-verdier: ASAT 56 U/L 15-35 ALAT 50 U/L 10-45 ALP 195 U/L 35-105 GT 152 U/L 10-75 I supplerende blodprøver er det påvist IgM over normalområdet og positivt mitokondrie antistoff. Hva er den sannsynlige forklaringen på hennes avvikende leverenzymer?

Primær biliær kolangitt (PBC)

Non-alkoholisk fettleversykdom (NASH); Autoimmun hepatitt (AIH); Alkoholisk fettleversykdom (ASH)

13.pdf

28

Mann, 88 år gammel. For to uker siden falt han og slo ryggen og høyre hofte. På legevakten fant man intet brudd, men han var kraftig forslått. Legevaktlegen startet smertelindring med paracetamol/kodein (paracetamol + opioid) 500/30mg, og han har siden da tatt én tablett tre ganger daglig. Ryggen er fortsatt litt vond, men mye bedre enn da han var på legevakten. Nå kommer han til fastlegen på grunn av økende magesmerter siste uka. Han hadde litt avføring i går, men synes det går lenger mellom hver avføring enn det pleier. Vannlatingen er som vanlig. Ved undersøkelse er han i god allmenntilstand, afebril og har puls 76 min-1. Magen er myk, lett utspilt, og han er lett trykkøm over det hele, men ikke slippøm, ingen oppfylninger. Tarmlyden er normal. CRP < 5 mg/L. Urin stix er negativ. Du starter med laktulose (laksantium). Hvilken smertebehandling bør foretrekkes videre?

Bytte fra paracetamol/kodein til kun paracetamol

Fortsatt smertelindring med paracetamol/kodein; Bytte fra paracetamol/kodein til tramadol (opioid); Bytte fra paracetamol/kodein til naproksen (NSAID)

13.pdf

29

En 56 år gammel kvinne med 30-årig diabetes type-1 sykehistorie kommer til deg og klager over oppblåsthet og sure oppstøt etter måltider. Ved flere anledninger har hun kastet opp. Undersøkelse viser forsinket tømming av ventrikkelen og du diagnostiserer diabetisk gastro parese. Hvilket medikament ville vært mest nyttig hos denne pasienten?

Metoklopramid - antiemetikum

Omeprazol - protonpumpehemmer; Ondansetron - antiemetikum; Famotidine – H2 blokker

13.pdf

30

En 26 år gammel mann søker deg som fastlege fordi han de siste 7-8 ukene har hatt smerter i buken, hyppige og løse avføringer (opp til 6-7 ganger i døgnet) som er blodtilblandet. Han har gått ned 3-4 kg i vekt og føler seg slapp. Ved klinisk undersøkelse er han blek, høyde 180 cm, vekt 65 kg. Han sier at han alltid har hatt litt løs mage, og alltid har vært slank. Blodprøver viser at han er anemisk, Hb 10,4 g/dL (ref. 13,0-16,5), CRP er høy 86 mg/L (ref. <5). Øvrige orienterende blodprøver er normale. Hva er mest sannsynlige diagnose?

Ulcerøs colitt

Viral enteritt; Iskemisk kolitt; Cøliaki

13.pdf

31

Du er fastlegen til en 68 år gammel mann som kommer fordi han er i dårligere form enn vanlig. Han ble operert for cancer coli med colectomi og ileosigmoideostomi for snart 4 år siden. Han hadde sist billeddiagnostikk for ca. ett år siden, og da var alt normalt. Foruten ny utredning med CT ønsker du å ta blodprøve. Hvilken av undersøkelsene er viktigst i denne situasjonen?

CEA

PSA; CRP; Calprotectin

13.pdf

32

En 62 år gammel ellers frisk mann har tatt kontakt med fastlegen etter at han siste måned har hatt spor av blod i avføringen. Han har for øvrig normal og uendret avføring. Fastlegen velger deretter å henvise til gastrokirurgisk avdeling ved nærmeste sykehus som «pakkeforløp». Hva vil være første ledd i utredning?

Coloskopi

Poliklinisk vurdering ved kirurg; Rectoskopi; CT abdomen

13.pdf

33

En mann på 45 år har hatt kronisk alkoholisk leversykdom i flere år. Han ble nå operert med fjernelse av en del av leveren fordi det ble oppdaget en tumor med diameter 4 cm. Nedenfor ser du et utsnitt av det histologiske bildet av tumor i den reseserte leveren. Hvilken diagnose er korrekt?

Hepatocellulært carcinom

Metastase fra adenocarcinom i colon; Cholangiocarcinom; Levercirrhose

13.pdf

34

En 53 år gammel mann søker legevakten kl. 14.30 på grunn av sterke smerter i øvre del av magen. Smertene har vart fra frokost, intensiteten har økt gradvis og han er nå klart smertepåvirket. Ved bukundersøkelsen er han trykkøm i epigastriet og under høyre costalbue, men han er ikke slippøm, det foreligger ingen reflektorisk stramning og han er ikke bankeøm i nyrelosjene. Hva er mest sannsynlige diagnose?

Gallestensanfall

Ulcus duodeni; Funksjonelle tarmplager; Divertikulitt

13.pdf

35

En 48 år gammel mann innlegges kirurgisk avdeling 3 uker etter operativ behandling av lyskebrokk (laparoskopisk). I løpet av siste døgn har han hatt normal avføring 2 ganger, men også kastet opp. Smertene kommer og går, men er ikke takvise. Ved klinisk undersøkelse av buken er det normale forhold med unntak av generell ømhet ved palpasjon. Røntgenoversikt av abdomen (innskutt bilde) vises nedenfor. Hva er mest sannsynlige diagnose?

Ileus

Pankreatitt; Gastroenteritt; Meteorisme

13.pdf

36

En 42 år gammel mann innlegges for akutte magesmerter. Normale laboratorieverdier. Ved undersøkelse har pasienten sterke magesmerter uten god effekt av opiater. Trykk- og slippøm over hele abdomen. Det utføres en CT abdomen med intravenøs kontrast og opptak i venøs fase. Hva er mest sannsynlige diagnose?

Tarmperforasjon

Tynntarmsileus; Akutt cholecystitt; Colonileus

13.pdf

37

En 60 år gammel mann fikk påvist en forstørret lymfeknute i venstre fossa supraclavicularis. Han hadde de siste måneder hatt noe ubehag i øvre del av magen og gått ned 2-3 kg i vekt. Lymfeknuten ble fjernet, og sendt til undersøkelse (utsnitt under). Hva slags forandringer ble det påvist i lymfeknuten?

Metastase fra adenokarsinom

Metastase fra plateepitelkarsinom; Reaktiv lymfeknute, sannsynligvis sekundært til en infeksjon; Malignt lymfom

13.pdf

38

En ellers frisk 64 år gammel mann utvikler økende dysfagi over noen måneder, vekttap 6 kg i løpet av de siste 3-4 måneder. Hva er mest sannsynlige diagnose?

Øsofagus cancer

Achalasi; Øsofagus divertikkel; Paraøsofagealt hernie

13.pdf

39

En tidligere frisk 85 år gammel mann kommer til sykehuset kl 21:15. Han greier ikke løfte høyre arm, men kan bevege høyre fot litt (er dog ustødig), han er litt skeiv i ansiktet. Han er våken og klager på hodepine, kvalme og litt hoste. Han har vært med kona på butikken i dag, men da de satt og så nyhetene kl. 19 reagerte kona på at han snakket rart, han var skeiv i ansiktet og han kunne ikke løfte armen. BT er 175/95 mmHg. CT caput er normal. Hvilken behandling er det riktig å tilby denne mannen i akuttmottaket?

Trombolytisk behandling

Trombolytisk behandling og acetylsalisylsyre når trombolyseinfusjonen er avsluttet; Acetylsalisylsyre; Trombolytisk behandling sammen med blodtrykkssenkende behandling

13.pdf

40

Som legevaktslege blir du tilkalt av ektefellen til en 75 år gammel mann som har fått akutte talevansker og problemer med å bruke venstre arm. Dette oppsto helt plutselig for en time siden. Han framstår forvirret og amper og er ikke enig når du vil legge ham inn på sykehuset. Du mener at videre undersøkelse og behandling på sykehuset nå er påtrengende nødvendig for ham. Imidlertid samtykker han ikke til dette. Hva sier det aktuelle lovverket om denne situasjonen?

Han kan legges inn selv om han ikke er i stand til å samtykke, og selv om han motsetter seg det.

Han kan legges inn selv om han ikke er i stand til å samtykke såfremt nærmeste pårørende samtykker til innleggelsen.; Han kan legges inn selv om han ikke er i stand til å samtykke, men ikke dersom han motsetter seg det.; Han kan ikke legges inn uten at han samtykker til det selv.

13.pdf

41

En 76 år gammel kvinne har gjennomgått et kortikalt hjerneinfarkt i venstre hemisfære. I forløpet ble det påvist atrieflimmer, og hjerneinfarktet ble derfor antatt å være embolisk. Som sekundærprofylakse etter hjerneinfarktet satt på apiksaban 5 mg x 2 (DOAK) og atorvastatin 40 mg x 1 (statin). Sekvele særlig i form av ekspressiv afasi og styringsvansker i høyre arm. En uke etter slaget fikk hun et generalisert tonisk-klonisk krampeanfall og ble derfor satt på det antiepileptiske middelet valproat. 10 dager etter infarktet har hun noe fluktuerende våkenhet og virker forvirret. Pårørende sier hun ikke var slik de første dagene etter slaget. Hvilket legemiddel er mest sannsynlig årsak til de mentale symptomene?

Valproat - ved påvirkning av kognitive funksjoner

Atorvastatin - rhabdomyloyse og dermed delirium; Apiksaban - ny hjerneblødning

13.pdf

42

Du er lege i akuttmottaket. En 83 år gammel kvinne er henvist til evt innleggelse av sin fastlege fordi det har «blitt helt umulig hjemme de siste dagene». I akuttmottaket fremstår hun som noe desorientert og du er usikker på om hun gir korrekt informasjon. Hun har CRP <5 mg/L. Hva er riktig videre undersøkelse og omsorgsnivå?

Ta kontakt med pårørende for komparentopplysninger og dersom akutt oppstått endring bør hun innlegges for videre utredning

Ta utvidede blodprøver og røntgenundersøkelse og dersom negative sende henne til egen bolig; Ta kontakt med pårørende og be de ta hånd om pasienten de neste dagene da hun ikke trenger sykehusopphold; Gjøre en klinisk undersøkelse og hvis manglende funn sende henne til kommunal enhet for pleie

13.pdf

43

En 23 år gammel kvinne får påvist anemi med Hb på 9,7 g/dL (ref. 11,7-15,3 g/dL). Hun har regelmessige og store menstruasjonsblødninger. Hun er ellers frisk, har normal avføring, stabil vekt og bruker ingen medikamenter. Du tar utvidede prøver som viser: Prøve Verdi Referanseverdi MCV 63 fL 82-98 fL CRP <5 mg/L <5 mg/L Ferritin 4 ug/L 30-383 ug/L Hemofec er negativ ved tre separate målinger. Hvilket tiltak vil bør iverksettes?

Starte per oralt jerntilskudd

Henvise til koloskopi; Starte intravenøst jerntilskudd; Henvise til gastroskopi

13.pdf

44

En 73 år gammel mann blir innlagt med en intracerebral blødning. Det er fare for herniering, og akutt nevrokirurgisk intervensjon er indisert. Han har atrieflimmer og betydelig hjertesvikt med ejeksjonsfraksjon (EF) på 30 % (ref. 50-75%). Han behandles med warfarin, og INR er 4,2 (ref. <1,2). Hvilket behandlingstiltak er beste forberedelse for ø.hj.-operasjon?

Protrombinkompleks konsentrat i.v

Konakion i.v; Frisk-frosset plasma (FFP) i.v; Traneksamsyre i.v

13.pdf

45

En 33 år gammel tidligere frisk kvinne innlegges kl. 01 direkte fra hjemmet av legevaktslege. Innleggelsesdiagnose er lungeemboli. Hun har siden i går kveld merket unormal tungpustet ved trappegang. Ingen brystsmerter. Tidligere frisk. Bruker p-piller. Ved klinisk undersøkelse er det normale auskultasjonsfunn over hjertet og lungene. Upåfallende underekstremiteter. BT 100/60 mmHg. Puls 80 min-1 regelmessig. EKG viser sinusrytme. Oksygenmetning på finger 94%. Normalt røntgen thorax. Blodprøvene er normale med unntak av lett forhøyet D-dimer. CT-thorax vil ikke bli tatt før på dagtid. Ved siden av oksygen, hvilken behandling vil du gi i påvente av avklarende CT-thorax?

Lavmolekylært heparin

Ufraksjonert heparin; Trombolyse; Acetylsalicylsyre

13.pdf

46

Du arbeider som fastlege, og har en pasient på 65 år med mekanisk aortaventil. Det siste halvåret har han merket økende slapphet og avtagende fysisk kapasitet. Han har nylig vært til kardiologisk og lungemedisinsk vurdering, begge deler var tilfredsstillende. Ved klinisk undersøkelse hører du en diastolisk bilyd ved auskultasjon over cor og pasienten er lett ikterisk, forøvrig normale funn. Du tar blodprøver, og finner følgende verdier: Prøve Prøvesvar Referanseområde Hemoglobin 10,0 g/dL 13,4-17,0 g/dL Ferritin 40 μg/L 15-150 μg/L Retikulocytter 155 x 109/L 30 - 100 x 109/L S-Folat 13,0 nmol/L > 10,0 nmol/L S-Vitamin B12 (kobalamin) 350 pmol/L 178-666 pmol/L MCV 102 fL 82-98 fL Bilirubin 50 µmol/L 5-25 µmol/L LD 326 U/L 105 - 205 U/L Hvilken type anemi er mest sannsynlig?

Hemolytisk anemi

Jernmangelanemi; Megaloblastær anemi; Aplastisk anemi

13.pdf

47

En 68 år gammel pensjonist har de siste 6-7 ukene hatt smerter med skiftende lokalisasjon. Paracetamol og ibuprofen i kombinasjon har lindret symptomene. Han har noe nattesvette. Klinisk undersøkelse avdekket ikke funn. Utstryk av blod sees nedenfor. Laboratorieverdier er som følger: Laboratorieparameter Aktuell Referanse Hemoglobin 10,7 g/dL 13,4-17,0 Leukocytter 97,5 109/L 4,2-9,8 Trombocytter 554 109/L 145-460 LD IU/L 413 105-205 Hvilken av følgende diagnoser er mest sannsynlig?

Kronisk myelogen leukemi

Kronisk lymfatisk leukemi; Akutt lymfoblastisk leukemi; Akutt myelogen leukemi

13.pdf

48

En pasient på 75 år som for et par år siden hadde en dyp venetrombose i venstre legg, har det siste året fått økende plager med smerter, kløe, parestesier og tyngdefølelse i underekstremiteten. For et par måneder siden kom det et sår på leggen som ikke vil gro. Ved undersøkelse er det ødem, pigmentering, kronisk eksem og et hudsår på 5-6 cm i diameter. Hvilket av følgende tiltak er det aller viktigst å iverksette?

Kompresjonsbehandling

Sølvimpregnerte kompresser; Steroidsalve; Vanndrivende tabletter

13.pdf

49

En ung mor kommer til deg som fastlege med sin 6 måneder gamle baby som i løpet av siste 6 uker har utviklet et hissig rødt utslett på begge kinn og på haken. Barnet er i god allmenntilstand, men virker litt utilpass og tar seg stadig til ansiktet. Ved status finner du erytematøst makulopapuløst eksanthem og ekskoriasjoner svarende til de nevnte lokasjoner. Hva er mest sannsynlige diagnose?

Atopisk eksem

Seboreisk eksem; Impetigo; Erythema infectiosum

13.pdf

50

Du er LIS i allmennmedisin og undersøker en 69 år gammel mann som har en 1,3 x 1,5 cm stor velavgrenset, mørkpigmentert hudforandring på ryggen utfor høyre skapula. Lesjonen har ikke endret størrelse det siste året, men har klødd litt. Ved undersøkelse er lesjonen ru å ta på og fissurert i overflaten. Du setter litt lokalbedøvelse og registrerer at lesjonen er lett å kurettere. Hva er mest sannsynlige diagnose?

Seborroisk keratose

Malignt melanom; Keratoakantom; Pigmentert basalcellekarsinom

13.pdf

51

Du jobber som fastlege. En 48 år gammel gårdbruker har over de fem siste årene blitt tiltagende plaget periodevis med rødhet, «småkviser» og brennende følelse i huden i kinn, på haka og sentralt i pannen. Ikke hatt utslett andre steder. Hun er mer plaget på vår og sommer enn på vinteren, og særlig ille er det når hun blir varm eller drikker et glass rødvin. Pasienten oppgir å være i en fin fase når hun oppsøker deg, men i status finner du små pustler. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

Rosacea

Diskoid lupus B Fototoksisk eksem D Seborreisk dermatitt

13.pdf

52

En 28 år gammel mann kommer til deg på legekontoret hvor du jobber som LIS1. Det siste halvåret har pasienten fått økende problemer med sår og trang forhud som til stadighet sprekker opp og blør. Han har vansker med å gjennomføre samleie på grunn av smerter fra området. Der er ingen svie eller utflod fra urinrøret. Han har ingen fast partner, men har det siste året hatt to tilfeldige seksualpartnere. Pasienten er urolig og engstelig. Ved undersøkelse finner du at preputiet er trangt og ikke mulig å retrahere fullstendig. Huden ytterst på preputiet er hvitlig og fortykket. Du ser at huden ytterst på glans er hvitlig. Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

Lichen sclerosus

Invers psoriasis C Cancer penis D Candidabalanitt

13.pdf

53

Du er LIS1 på legesenteret og en kvinne gravid i 2. trimester kommer til kontroll. Siden det snart er influensasesong spør hun om hun kan få influensavaksinen. Hun fikk heller ikke den andre dosen med MMR-vaksinen (meslinger, kusma og røde hunder) som ung og ønsker å få satt den vaksinen også når hun nå er på legekontoret. Hva er den beste håndtering i denne situasjonen?

Man bør vaksinere gravide mot sesonginfluensa, men ikke mot MMR

Man bør vaksinere gravide og du setter begge vaksinene C Man bør ikke vaksinere gravide, du ber henne vente til etter fødselen D Man bør vaksinere gravide mot MMR, men ikke mot sesong influensa

13.pdf

54

Det gjøres screening med urindyrkning for asymptomatisk bakteriuri hos en ellers frisk 31 år gammel kvinne som er gravid i 2. trimester i sitt første svangerskap. Det påvises gruppe B streptokokker (GBS) 103 CFU/mL. Hvordan bør dette håndteres?

Det planlegges antibiotikaprofylakse under fødselen

Det planlegges ny prøve ved 35-37 ukers svangerskap C Det gis antibiotikabehandling for GBS-bakteriuri D Det planlegges forsterket overvåkning av barnet i under fødselen

13.pdf

57